Skriftlig spørsmål fra Iselin Nybø (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:741 (2016-2017)
Innlevert: 24.02.2017
Sendt: 24.02.2017
Besvart: 03.03.2017 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Iselin Nybø (V)

Spørsmål

Iselin Nybø (V): På hvilken måte arbeider statsråden med å sikre at norske utdanningsinstitusjoner har de verktøyene de trenger for at Norge kan tiltrekke seg dyktige utenlandske gradsstudenter på masternivå?

Begrunnelse

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2017 – Innst. 12S (2016-2017) – bad komiteens flertall regjeringen om å «igangsette et arbeid med å etablere en egen strategi for hvordan Norge kan tiltrekke seg dyktige utenlandske gradsstudenter på masternivå.»

Bakgrunnen for dette var utfasingen av kvoteordningen for utenlandsstudenter, og de utfordringer som oppstod for flere institusjoner som hadde rekruttert dyktige gradsstudenter fra utviklingsland og som ikke vil kunne få den samme muligheten gjennom det nye partnerskapsprogrammet. En samlet komité slo i den forbindelse fast at Stortinget «forutsetter videre at regjeringen vil legge til rette for at det er mulig å fullføre en hel grad i Norge» og understreket at «dyktige studenter som tar en hel grad i ordinære program ved norske utdanningsinstitusjoner, bidrar ikke bare til internasjonalisering, men også til å styrke det faglige læringsmiljøet ved institusjonen.»

Undertegnende hadde forventet at dette ble fulgt opp enten i statsbudsjettet for 2017 eller i Meld. St. 16 (2016-2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning, men konstaterer at så ikke er tilfelle. Etter hva undertegnede forstår, har departementet foreløpig ikke utarbeidet en egen rekrutteringsstrategi for internasjonale masterstudenter, og SIU har heller ikke har fått noen strategiske føringer på dette området.

Undertegnede er opptatt av at vi ikke skal undervurdere betydningen av å få dyktige utenlandske studenter inn på gradsstudier i Norge. Rekruttering av dyktige internasjonale studenter handler om å styrke kvaliteten på våre campuser og læringsmiljø. Dette handler ikke først og fremst om solidaritet eller kulturutveksling, men om å heve kvaliteten på læringsmiljøet og dermed kvaliteten på utdanningen.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Internasjonalt samarbeid, herunder internasjonale studenter ved norske læresteder, er viktig for kvaliteten i norsk høyere utdanning. En overordnet prioritering i internasjonalisering av norsk høyere utdanning er ønsket om en god kobling mellom høyere utdanningssamarbeid og forskningssamarbeid i langsiktige institusjonelle partnerskap.

Kunnskapsdepartementet (KD) har i 2016 særlig lagt vekt på oppfølging av samarbeidet med prioriterte samarbeidsland i Panoramastrategien, som departementet også har styrket gjennom økte tildelinger i 2016 og 2017. UTFORSK, INTPART og Nord-Amerikaprogrammet er utformet for å stimulere koblingen mellom utdanning og forskning og styrke samarbeidet mellom norske fagmiljøer og partnere i sentrale kunnskapsnasjoner utenfor Europa.

Departementet har lagt stor vekt på institusjonsbasert samarbeid når det kommer til rekruttering av internasjonale studenter til norske universiteter og høyskoler. Avviklingen av kvoteordningen er et eksempel på dette. Midler som tidligere ble gitt som stipend til enkeltstudenter, utlyses nå gjennom konkurranse og tildeles prosjekter hvor institusjoner har etablert samarbeid med internasjonale partnerinstitusjoner. Dette utgjør det nye NORPART-programmet som Kunnskapsdepartementet har etablert i samarbeid med Utenriksdepartementet og som støtter samarbeid med utvalgte land i sør.

Det overordnede målet i alle programmene nevnt over er å styrke kvaliteten både ved de norske institusjonene og ved institusjonene i samarbeidslandene. For å oppnå dette inngår bl.a. studentmobilitet som et sentralt element. Det er imidlertid verdt å merke seg at mange studenter, også fra utviklingsland, har studert og studerer i Norge uten støtte fra de nevnte programmene.

Også det europeiske samarbeidet har høy prioritet, og KD forventer at norske universiteter og høyskoler benytter seg av mulighetene i bl.a. Erasmus+. Dette er verdens største internasjonale utdanningsprogram som gir muligheter for samarbeid i Europa og dels også i andre land. I 2016 kom nær 6000 studenter til Norge gjennom Erasmus+, noe som representerer 36 prosent økning fra 2012. Studentene kommer naturlig nok i all hovedsak fra europeiske land, men i har de senere årene også omfattet studenter fra Afrika og Asia.

For å profilere Norge som attraktivt studieland har Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) etablert www.studyinnorway.no. Nettstedet er meget godt besøkt og trafikken har årlig økt med 50 000 besøk de tre siste årene. I 2016 hadde nettstedet rundt 860 000 besøkende. På dette nettstedet er det tilgang på en egen database med oversikt over de ca. 270 engelskspråklige masterprogrammene ved norske universiteter og høyskoler Til denne databasen var det i fjor 630.000 unike besøk. SIU arbeider for å bedre innholdet i databasen ytterligere, og et samarbeid med Senter for IKT i utdanningen skal i løpet av våren 2017 sørge for dette.

Mange læresteder har de siste årene opplevd en stor økning i antall internasjonale søkere til de engelskspråklige mastergradsutdanningene. Den store søknadsmengden gir et godt grunnlag for å velge ut dyktige studenter. Imidlertid har utviklingen gitt utfordringer knyttet til kapasitet og kompetanse ved institusjonene. Opptak til mastergradsutdanninger foregår lokalt på hver institusjon, og én person kan søke opptak på flere utdanninger. Ressursbruken kan bli høy sett i forhold til det antallet studenter som ender opp med en studieplass. Mange institusjoner har heller ikke tilstrekkelig kompetanse om enkeltland til å vurdere søkernes papirer på en tilfredsstillende måte.

På bakgrunn av disse utfordringene satte Universitets- og høgskolerådet i 2013 ned en arbeidsgruppe for å finne ut hvordan søknader kan behandles mer effektivt. Et mål med arbeidet er å etablere en kvalitetssikret prosess som sikrer søkerne mest mulig likebehandling, og som bidrar til å promotere Norge som studieland. Regjeringen støtter Universitets- og høgskolerådets forslag om å sette i verk et samordnet opptak til mastergradsutdanning, jf. Meld. St. 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning.

SIU gjennomfører annethvert år en undersøkelse blant internasjonale studenter i Norge. Siste rapport (2016) viser at kvalitet ved norske institusjoner er viktig når internasjonale studenter velger Norge. Dette illustrerer at arbeidet med å heve kvaliteten i norsk høyere utdanning ytterligere er av stor betydning for å tiltrekke oss dyktige studenter fra utlandet. Å heve kvaliteten i norsk høyere utdanning står sentralt for denne regjeringen, jf. Meld. St. 16 (2016 – 2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning.

SIU arbeider for å få et tettere samarbeid med universitetene og høyskolene angående profilering av institusjoner, fagområder og regioner overfor internasjonale studenter.

Departementet har hatt en dialog med SIU om behovet for ytterligere tiltak for rekruttering av dyktige internasjonale studenter utover de satsinger og prioriteringer som allerede er gjennomført. Dette vil bli fulgt videre opp i etatstyringen.