Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til innvandrings- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:752 (2016-2017)
Innlevert: 27.02.2017
Sendt: 28.02.2017
Besvart: 03.03.2017 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): Mener statsråden at bruken av korte høringsfrister i 2017 er i samsvar med utredningsinstruksen og behovet for åpne, demokratiske prosesser på asylfeltet?

Begrunnelse

Etter utredningsinstruksen skal det i utgangspunktet gis en høringsfrist på tre måneder, og ikke mindre enn seks uker. Dette kan kun fravikes dersom det foreligger særlige grunner. Hensynet er å sikre at alle sider av saken er belyst. Dagens praksis med korte høringsfrister innen asyl- og innvandringsfeltet utgjør en svekkelse for norske demokratiske prosesser.

I begynnelsen av 2016 kom Regjeringen med et omfattende forslag for å stramme inn asylpolitikken. Forslaget hadde svært korte høringsfrist, til tross for at et vedtak ville føre til omfangsrike endringer på feltet. Begrunnelsen for den korte fristen var at en kritisk flyktningsituasjon krevde handling.

2017 startet også med flere innstramningsforslag. Også her er det gitt korte svarfrister. For eksempel ble det satt høringsfrist på tre uker da Regjeringen nylig foreslo å endre unntak fra underholdskravet. Den korte høringsfristen ble ikke begrunnet.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Jeg mener Justis- og beredskapsdepartementets praksis for høringer på utlendingsfeltet er i samsvar med utredningsinstruksen, og i det følgende vil jeg begrunne dette nærmere.

Formålet med instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen), fastsatt ved kongelig resolusjon 19. februar 2016, er å legge et godt grunnlag for beslutninger om statlige tiltak, herunder regelendringer. Forslag til regelendringer skal som utgangspunkt på alminnelig høring, slik at berørte offentlige og private institusjoner og organisasjoner gis anledning til å uttale seg om forslaget. Dette er et viktig prinsipp, og det gjøres også ved de aller fleste lov- og forskriftsforslag.

I henhold til utredningsinstruksen skal en høringsfrist normalt være tre måneder, og ikke kortere enn seks uker. Høringsfristen skal tilpasses omfanget av tiltaket og hvor viktig det er. Til grunn for fastsettelse av høringsfrister vil det alltid ligge en konkret vurdering.

Utredningsinstruksen åpner imidlertid for å gjøre unntak fra de alminnelige reglene om høringsfrister. Det følger av instruksens punkt 3-3 at høring kan utelates i tre nærmere spesifiserte tilfeller; dersom høring ikke vil være praktisk gjennomførbart, kan vanskeliggjøre gjennomføringen av tiltaket eller må anses som åpenbart unødvendig. Videre heter det i instruksens punkt 1-4 at reglene i instruksen kan fravikes når spesielle forhold gjør det nødvendig. I begge tilfeller skal en beslutning treffes av øverste leder i det ansvarlige forvaltningsorganet, og beslutningen skal være skriftlig og begrunnet og følge saken.

I veileder til utredningsinstruksen av mars 2016 uttales det at terskelen for å fravike instruksen iht. punkt 1-4 bør være høy. Det er også nevnt ulike eksempler på fravikelse av instruksen, hvorav ett er å fravike minimumsfristen for høring. I slike tilfeller bør alternative høringsformer, for eksempel høringsmøter, vurderes, i tillegg til skriftlige, jf. veilederens punkt 3.3.2. Representanten Skjelstad viser i begrunnelsen for sitt spørsmål til et forslag om endring av underholdskravet i familieinnvandringssaker, hvor høringsfristen ble satt til tre uker. I denne saken avholdt departementet nettopp et høringsmøte, for å kompensere for den korte fristen.

Departementet har for tiden flere forslag til regelendringer på utlendingsfeltet på høring. Høringsfristene varierer. Det samme gjør de ulike forslagenes omfang og kompleksitet. Men ingen av forslagene som nå er på høring har kortere høringsfrist enn seks uker, og flere har frist på omtrent tre måneder.

I desember 2015 sendte departementet et omfattende forslag til endringer i utlendingslovgivningen på høring (Innstramninger II). Bakgrunnen var de ekstraordinært mange asylsøkerne til Norge dette året. Høringsnotatet bygget på en politisk enighet av 19. november 2015 mellom partiene på Stortinget, med unntak av Miljøpartiet De Grønne og Sosialistisk Venstreparti. Det såkalte «asylforliket» ble vedtatt av Stortinget 3. desember s.å. i forbindelse med finansdebatten. Stortingsflertallet mente det var behov for å handle raskt, og det ble satt korte frister for å følge opp flere av punktene. Departementets forslag var på høring fra 29. desember 2015 til 9. februar 2016, altså innenfor utredningsinstruksens minimumsfrist på seks uker. Omfanget av høringsnotatet kunne isolert sett tilsi lengre høringsfrist, men situasjonen på dette tidspunktet gjorde det nødvendig å handle raskt, for å gi Stortinget mulighet til å behandle lovforslagene våren 2016.

Avslutningsvis vil jeg nevne at forslag til regelendringer på utlendingsfeltet sendes til et bredt spekter av høringsinstanser. I tillegg publiseres de på departementets hjemmeside. Høringer er åpne, og alle inviteres til å komme med innspill. Ved enkelte anledninger har departementet også avholdt høringsmøter. Samlet sett bidrar dette til åpne og demokratiske prosesser rundt departementets forslag.