Skriftlig spørsmål fra Hadia Tajik (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:761 (2016-2017)
Innlevert: 01.03.2017
Sendt: 01.03.2017
Besvart: 07.03.2017 av justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen

Hadia Tajik (A)

Spørsmål

Hadia Tajik (A): Kvifor ynskjer statsråden å leggje til rette for at det som før har vore ei unntaksordning, no skal vere vanleg, slik at visepolitimestere utan juridisk utdanning skal foreta legalitetskontroll i saker som kan gripe sterkt inn i enkeltmenneske sine liv, kva problem er denne endringa meint å løyse, og kvifor har det ikkje vore ei «grundig og gjennomtenkt prosess» slik Riksadvokaten har etterlyst?

Begrunnelse

I samband med implementeringa av politireforma vert det no lagt opp til at visepolitimestre utan juridisk utdanning skal få påtalekompetanse. Sjølv om det òg har vore mogleg tidligare, inneber dette i realiteten ei endring, av di det ikkje har vore vanleg praksis tidligare. Det har så langt berre skjedd i eitt tilfelle, noko som har vore i tråd med forarbeida til lova, som er tydelege på at visepolitimestre utan formell kompetanse kun unntaksvis skal ha påtalekompetanse. I brevet frå Riksadvokaten til POD datert 05.01.17, der Riksadvokaten opnar for ei endring, merker me oss at Riksadvokaten samstundes påpeikar fleire dilemma ved å opne for ny praksis. Riksadvokaten påpeiker òg at spørsmålet om å gjere unntak frå kravet om formelle kvalifikasjonar burde vore underlagt ei «grundig og gjennomtenkt prosess».

Per-Willy Amundsen (FrP)

Svar

Per-Willy Amundsen: Innledningsvis vil jeg vise til at det i straffeprosessloven § 55 første ledd nr. 3 og 4 er angitt hvilke tjenestepersoner som hører til påtalemyndigheten i politiet. Som et utgangspunkt gjelder politimestere og visepolitimestere skal ha juridisk utdannelse (juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap). Kongen kan imidlertid gjøre unntak fra utdanningskravet i enkelttilfeller, jf. straffeprosessloven § 55 annet ledd.
I NOU 2016:24 vedrørende ny straffeprosesslov er det uttalt at praksis i dag kun vil være politimester og visepolitimester det er aktuelt å gjøre unntak fra utdannelseskravet for. Med denne bakgrunn, vil det kun være i særskilte og nærmere begrunnede tilfeller være aktuelt å gjøre unntak fra hovedregelen i ovennevnte bestemmelse.
For å være leder av den lokale påtalemyndighet i et politidistrikt, vil det være nødvendig at visepolitimesteren innehar «juridisk kompetanse på et visst nivå» for å kunne ivareta den overordnede styring og oppfølging av straffesaksbehandlingen, og for å treffe enkeltavgjørelser som i lov, forskrift eller instruks er lagt til politimesteren. I Prop. 60 L (2015-2016) om endringer i politiloven (utnevning av visepolitimestere på åremål) kan det blant annet vises til følgende: «I den nye politidistriktsstrukturen med 12 politidistrikter blir visepolitimesteren en tydeligere og mer reell toppleder, med nærmere definering mot politimesteren som dennes stedfortreder og støttefunksjon som hovedoppgave».
I den forbindelse kan jeg nevne at visepolitimestere også skal kunne fungere som politimestere over en viss tid, og av denne grunn bør de inneha påtalekompetanse. Dersom man ikke skal tildele visepolitimestere uten juridisk embetseksamen eller master i rettsvitenskap påtalekompetanse, burde utdanningskravet vært et absolutt krav ved utlysningen av disse stillingene. Dette vil slik jeg ser det lett kunne komme i strid med et ønske om større mangfold i ledelsen, noe jeg har oppfattet at Stortinget har ønsket.
Jeg kan for øvrig opplyse at departementet i forbindelse med åremålsutnevningene av de nye visepolitimestrene var i dialog med både riksadvokaten og Politidirektoratet om visepolitimestere uten juridisk embetseksamen eller master i rettsvitenskap kan og bør tildeles påtalekompetanse. Departementet ba samtidig om at det ble utarbeidet en tilrådning fra riksadvokaten og Politidirektoratet.
Av de 12 som er blitt utnevnt i statsråd til visepolitimestere er det fem som ikke har juridisk embetseksamen eller master i rettsvitenskap. To av de fem visepolitimestrene har blitt tildelt påtalekompetanse tidligere, en som politimester og en som visepolitimester. Riksadvokaten har bedt førstestatsadvokaten i Troms og Finnmark statsadvokatembeter utarbeide et opplegg for etterutdanning for de tre øvrige visepolitimestrene før de kan tildeles påtalekompetanse.