Skriftlig spørsmål fra Marit Arnstad (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:766 (2016-2017)
Innlevert: 01.03.2017
Sendt: 02.03.2017
Besvart: 09.03.2017 av klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Marit Arnstad (Sp)

Spørsmål

Marit Arnstad (Sp): Dvergbendelorm kan finnes hos både rev, ulv, mårhund og hund. Den utgjør en helserisiko og kan gi den alvorlige sykdommen ekinokokkose. En økende ulvebestand i Norge øker risikoen for dvergbendelorm.
Hva gjør regjeringen for å hindre at ulv i Norge bærer med seg og dermed risikerer å spre denne parasitten til Fastlands-Norge?

Begrunnelse

Mange frykter at parasitten dvergbendelorm (Echinococcus multilocularis) skal etablere seg i norsk natur. Man er særlig bekymret for at rev skal bli bærer av parasitten, men også ulv, hund og mårhund kan fungere som vert.
Human ekinokokkose er en svært alvorlig sykdom som kan føre til leversvikt hos mennesker som får parasitten i seg f.eks. fra ubehandlet bær eller sopp. Sykdommen er vanskelig å påvise i tidlige stadier.
Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) mente i 2012 at det er sannsynlig at dvergbendelorm vil spre seg til det norske fastlandet i løpet av det kommende tiåret. Dvergbendelorm er allerede påvist i fire svenske rødrever, en av dem i Uddevalla, 65 km fra norskegrensen.

Vidar Helgesen (H)

Svar

Vidar Helgesen: Spørsmål om ulv som bærer av dvergbendelorm og fare for smitte til mennesker har vært reist i flere sammenhenger. Så langt er det ikke noe som tyder på at ulv representerer noen risikofaktor i denne sammenheng. I forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 21 (2015-2016) Ulv i norsk natur, svarte jeg i brev 2. mai 2016 på en rekke spørsmål omkring ulv, blant annet om ulv og dvergbendelorm. Om dvergbendelorm er det sagt følgende:
"Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) mener det er sannsynlig at revens dvergbendelorm vil bli innført til det norske fastlandet, kanskje i løpet av få år. Revens dvergbendelorm kan føre til alvorlig sykdom hos smittede personer, men selv i land hvor parasitten er sterkt utbredt forårsaker den sjelden sykdom hos mennesker.
I Skandinavia er det de senere år arbeidet for kunnskap om utbredelsen av revens dvergbendelorm, faren for videre spredning, mest sannsynlige sprednings- og smitteveier og faren for smitte til mennesker. Hundedyr (rødrev, fjellrev, ulv, mårhund og hund) er endevert for denne parasitten, mens smågnagere og mennesker er mellomvert. Både Sverige og Norge har gjennomført overvåkingsprogram for denne parasitten, og den ble første gang påvist i Sverige hos en rødrev som ble skutt i 2010. I Sverige har man etter dette funnet intensivert overvåkingen, og det er i ettertid påvist flere tilfeller av infiserte rødrever. Det har ikke vært mulig i ettertid å påvise hvordan revens dvergbendelorm har blitt innført, men man mener at innførsel av ubehandlede hunder er sannsynlig (Wahlström et al. 2012: Investigations and actions taken during 2011 due to the first finding of Echinococcus multilocularis in Sweden – Wahlström et al. 2011: Combining information from surveys of several species to estimate the probability of freedom from Echinococcus multilocularis in Sweden, Finland and mainland Norway).
I Norge er revens dvergbendelorm så langt ikke påvist på fastlandet, men den forekommer hos østmarkmus og polarrev på Spitsbergen. Døde ulver, samt noen ulver i forbindelse med radiomerking, undersøkes rutinemessig med tanke på revens dvergbendelorm, og det er så langt ikke funnet positive prøver hos ulv i Norge eller Sverige. Faren for introduksjon av revens dvergbendelorm via sporadisk innvandring av enkeltdyr av ulv fra våre naboland, er av Veterinærinstituttet ansett som liten. Videre anser Veterinærinstituttet både irregulær import eller innreise av kjæledyr (spesielt hund), samt smågnagere som "blindpassasjerer" i forbindelse med varetransport, som trolig betydelig større fare for smitteintroduksjon til Norge.
Sett i sammenheng med det relativt lave antallet ulv og ulvens hoveddiett (hjortevilt), mener jeg det ikke er ulv som er den største risikofaktoren i forhold til spredning av revens dvergbendelorm til Norge. Innførsel via infiserte hunder, smågnagere eller rødrev, vil være langt mer sannsynlig. Jeg kan derfor ikke se at dette er et argument som kan tillegges noen betydning i de vurderinger regjeringen har gjort i stortingsmeldingen om bestandsmål for ulv og ulvesonen."
Det er meg bekjent ikke noe som tilsier en annen vurdering av dette spørsmålet nå.