Skriftlig spørsmål fra Torgeir Micaelsen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:768 (2016-2017)
Innlevert: 02.03.2017
Sendt: 02.03.2017
Besvart: 13.03.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Torgeir Micaelsen (A)

Spørsmål

Torgeir Micaelsen (A): Kan helseministeren klargjøre overfor Stortinget om «helsehjelp» i denne sammenheng defineres uavhengig om «helsehjelpen» gis som rett til behandling eller rett til utredning og hva som ligger i at ventetidene påvirkes indirekte av den antatte feilregistreringen ved en rekke norske sykehus?

Begrunnelse

28.02.17 kunne vi se en nyhetssak på TV2 som viser hvordan pasienter ved OUS blir feilregistrert ved første møtepunkt på sykehuset. Det er i følge Hilde Myhren ved OUS en risiko for at helsehjelp ikke blir gitt innen forsvarlig tid. Denne type praksis kan ha konsekvenser for pasienter som potensielt ikke får oppfylt de rettighetene Stortinget har vedtatt. I følge Helsedirektoratet «påvirker ikke registreringen i DIPS den tiden det tar før pasienten får helsehjelp, og det påvirker ikke direkte ventetidsberegningen.» Det er viktig for Stortinget å få klarhet i om det med «helsehjelp» menes det samme som rett til utredning eller behandling. Dette må sees i sammenheng med tall fra de siste årene som viser en klar dreining mot at pasientene gis rett til utredning, ikke behandling. Samtidig påpeker Helsedirektoratet i saken at ventetidsberegningene ikke påvirkes «direkte» av registreringspraksisen. Det er derfor viktig for Stortinget å få opplysninger om hvordan registeringen kan påvirke ventetidsberegningene indirekte.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: I Prop. 118 L (2012-2013) står det følgende om rett til individuelt fastsatt frist for helsehjelp på side 51:

«Når pasienter gis en frist for når helsehjelp senest skal starte, må det skilles mellom uavklarte og avklarte tilstander. Dersom det i løpet av vurderingsperioden er mulig med stor grad av sannsynlighet å fastslå hva som vil være en riktig behandling, er pasientens tilstand avklart. Når pasientens tilstand er å anse som avklart skal det settes en individuell frist for når helsehjelpen i form av behandling senest skal starte. I de tilfellene der det i løpet av vurderingsperioden ikke er mulig å fastslå hva som sannsynligvis er pasientens tilstand og det derfor ikke er mulig å fastslå hva som vil være egnet behandling, vil pasientens tilstand anses å være uavklart. Når pasientens tilstand er å anse som uavklart skal det settes en individuell frist for når helsehjelpen i form av utredning senest skal starte».

Jeg viser til oppdraget jeg har gitt til Helsedirektoratet knyttet til registrering av ventetid. Helsedirektoratet skal levere sin rapport i månedsskiftet april/mai. Forholdene som representanten tar opp vil belyses nærmere i denne rapporten.
Det er de regionale helseforetakene som har ansvar for at registreringen i DIPS gjøres riktig. Mitt generelle inntrykk er at det jobbes kontinuerlig med å bedre det pasientadministrative arbeidet. Helse- og omsorgsdepartementet har i oppfølgingsmøter med de regionale helseforetakene i februar tatt opp dette temaet for å understreke viktigheten av at registreringen gjøres riktig.