Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:773 (2016-2017)
Innlevert: 03.03.2017
Sendt: 03.03.2017
Besvart: 10.03.2017 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Fædrelandsvennen skriver 3. mars om en arbeidsledig som ønsket å ta fagbrev som elektriker. Han manglet et par eksamener som han ønsket å ta som privatist, men da han meldte seg opp for å ta eksamen mistet han rett til dagpenger. Kompetanseheving er viktig og det bør være større mulighet til å bruke skjønn for å sikre at arbeidsledige får den kvalifikasjonen de trenger for å skaffe seg jobb igjen.
Mener statsråden dagens regelverk knyttet til dagpenger er godt nok eller ønsker hun å gjøre det mer fleksibelt?

Begrunnelse

Det er riktig at hovedregelen bør være at en person som er under utdanning eller opplæring ikke har rett til dagpenger. Men det kan se ut som at unntakene som er når man er på kurs eller tiltak i regi eller i samarbeid med Nav er for snevre.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Dagpengene skal erstatte tap av arbeidsinntekt og samtidig være en midlertidig ytelse som skal gi insentiver til å komme raskt tilbake i arbeid. Som hovedregel har personer som er under utdanning eller opplæring ikke krav på dagpenger. Begrunnelsen for dette er at personer under utdanning ikke anses som reelle arbeidssøkere eller fullt ut disponible for arbeidsmarkedet. Dette fremgår direkte av folketrygdloven § 4-6. I medhold av denne bestemmelsen er det imidlertid gjort noen unntak og regjeringen gjorde en rekke endringer i dagpengeregelverket i fjor for å gjøre det lettere å kombinere dagpenger og utdanning.

Regelverket åpner bl.a. opp for å kombinere dagpenger og utdanning når opplæringen er tilpasset fulltidsarbeid, dvs. foregår utenfor normal arbeidstid og med redusert studieprogresjon. Det er nå tillatt med inntil ti dager med studiesamlinger/undervisning på dagtid per semester, og de som har startet utdanningen senest seks måneder før ledigheten, kan fortsette utdanningen i kombinasjon med dagpenger i inntil seks måneder uten krav om redusert studieprogresjon. I tillegg tillates kortvarige utdanningsløp som tilsvarer inntil tre måneders undervisning på full tid. Perioden på tre måneder kan deles opp i bolker, og undervisningen kan foregå på dagtid med full eller redusert studieprogresjon. Denne adgangen gjelder kortvarig, arbeidsrettet fagopplæring, og ikke deleksamener eller andre enheter som inngår i en lengre utdanning. Det er også mulighet for å ta opplæring i form av arbeidsmarkedstiltak, som representanten nevner.

Jeg kan ikke kommentere enkeltsaken det refereres til. Jeg har forståelse for at det kan oppleves negativt å ikke få tatt det studiet man ønsker seg mens man mottar dagpenger. Generelt er det viktig i slike saker at det er god kontakt mellom den enkelte og NAV-kontoret i forkant slik at mulighetene for å kombinere utdanningstiltak og dagpenger blir vurdert. Et viktig vilkår for å motta dagpenger er at man er disponibel for arbeidsmarkedet som reell arbeidssøker. Å kombinere utdanning og dagpenger innenfor de mulighetene det er redegjort for ovenfor, krever derfor et eksplisitt vedtak.

Fjorårets endringer i adgangen til å kombinere dagpenger og opplæring ivaretar langt på vei hensynene til en fornuftig og målrettet tilpasning til dagens situasjon på arbeidsmarkedet, samtidig som hovedprinsippet om at dagpenger ikke skal finansiere ordinær utdanning, står fast. Det foreligger derfor ingen konkrete planer om ytterligere endringer nå så kort tid etter fjorårets utvidelser, men vi følger nøye med på hvordan endringene slår ut.

Regjeringen signaliserte i Stortingsmelding nr.16 (2015-2016) "Fra utenforskap til ny sjanse – samordnet innsats for voksnes læring" at den vil nedsette en ekspertgruppe som skal utrede løsninger for livsopphold for voksne med behov for livsopphold for å ta opplæring på grunnskole- og videregående opplæringsnivå.