Begrunnelse

Før sumaren 2016 sende justisdepartementet ut eit høyringsbrev med forslag til endring av ordninga med generaladvokat og krigsadvokat.
Magasinet juristkontakt skriv mellom anna at «saksnedgangen førte til at Justisdepartementet i vår sendte ut på høring et forslag om å reorganisere hele ordningen, for eksempel ved å integrere militærjuristene i den sivile påtalemyndigheten, og la forsvaret overta ansvaret for disiplinærsakene. Det siste er ikke forsvaret og forsvarsstaben og generalene enige i, og de har påpekt at de ønsker en uavhengig rådgivning i disiplinærsaker, slik at dette ikke blir liggende hos noen som er i linja under forsvarssjefen».
Samstundes skriv magasinet at:

«Straffeprosessutvalget går imidlertid i motsatt retning i sin NOU, og foreslår en betydelig utvidelse av mandatet til Generaladvokaten. I krigstid skal nemlig Generaladvokaten ta alle saker som gjelder mulige brudd begått av militært personell. Straffeprosessutvalget mener man bør ha et tilnærmet likt system i freds- og krigstid. I dag kobles ikke Generaladvokaten inn ved brudd på Heimevernloven, vernepliktsloven, militærnekterloven og mildnere narkotikaforbrytelser i militær sammenheng. Selv typiske miltære saker kan være sivile fordi man har overtrådt en sivil straffebestemmelse.»