Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:777 (2016-2017)
Innlevert: 03.03.2017
Sendt: 06.03.2017
Besvart: 14.03.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Kan statsråden gjøre rede for hva han mener med at han ikke kjenner til faren for underernæring på sykehus, og at liggetiden på sykehus er svært kort slik at faren for å bli underernært på sykehus er relativt liten?

Begrunnelse

Viser til statsrådens svar på replikk i Stortinget 23/2- 17 i debatt om dok.8:19 S (2016-2017), Innst.179 S (2016-2017). Dersom det er slik at helse- og omsorgsministeren mener det ikke er fare for underernæring mens pasienter ligger på sykehus, men at risikoen kun er knyttet til pasienter som er underernærte før innleggelse, så er det interessant å vite hvilke faglige belegg som ligger bak og hvilke konsekvenser en slik tilnærming fra departementets side vil få for ernæringsarbeidet i helse- og omsorgstjenestene generelt og sykehusene spesielt.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det er bra at representanten setter fokus på underernæring i sykehus. Dette er et viktig område. I sykehusene registreres pasienter med ulike grader av underernæring som hoved- eller bidiagnose, men vi har per dags dato ikke nasjonale tall som viser underernæring som oppstår mens pasientene er i sykehus.

Nye studier viser at mange underernærte pasienter har redusert immunforsvar, redusert sårtilheling, forlenget rekonvalesens, flere komplikasjoner, økte reinnleggelser og økt dødelighet. Mange forskjellige årsaker medvirker til at pasienter utvikler underernæring. Sykdom og den medisinske behandlingen kan gi redusert matlyst og opptak av næringsstoffer, samtidig som behovene for næringsstoffer og energi er økt. Typen mat som serveres og måltidsrytme spiller også en viktig rolle. Det er viktig for meg å understreke at også mattilbud og måltidsmiljøet skal være godt ivaretatt i en mangesidig moderne pasientbehandling i våre sykehus.

Underernæring utvikler seg når et ernæringsproblem ikke blir identifisert. Man kan ikke alltid se hvem som er i ernæringsmessig risiko. Det er derfor viktig å fange opp risiko for underernæring tidlig i forløpet og sette i gang tiltak før underernæring oppstår. Forebygging og behandling av underernæring er derfor innsatsområde i pasientsikkerhetsprogrammet der man bl. a. legger opp til en systematisk kartlegging av pasienter i sykehus for å avdekke underernæring eller risiko for underernæring.

Det er viktig at alle deler av helse- og omsorgstjenesten bidrar for å ivareta pasientenes ernæringssituasjon. De regionale helseforetakene skal sørge for at dokumentasjon på ernæringsstatus og oppfølgingsbehov følger med pasienten når han/hun flytter til et annet tjenestenivå eller mellom behandlingsenheter. Tilbakerapporteringene fra de regionale helseforetakene viser at organisering og innretning på tiltaket varierer en del, men at alle helseforetak har hatt fokus på arbeidet som var et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet i 2012.

Oppdragsdokumentene fra Helse- og omsorgsdepartementet har gitt helseforetakene tydelige føringer for ernæringsarbeidet. I 2013 var oppdraget å etablere en overordnet ernæringsstrategi i tråd med de nasjonale retningslinjene og Kosthåndboken. I henhold til en nylig utkommet rapport fra Nasjonalt råd for ernæring om sykdomsrelatert underernæring har ernæringsarbeidet ved de ulike helseforetakene hatt stor nytte av disse konkrete oppdragene for å utarbeide ernæringsstrategier og tilhørende handlingsplaner.

Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring ble opprettet i 2014 og skal samle, utvikle og bygge ernæringskompetanse til bruk i helsetjenesten i hele landet. Formålet med dette er å sikre en bedre og mer enhetlig kvalitet på pasienttilbudet hvor ernæring inngår som en integrert del av den medisinske behandlingen. Kompetansetjenesten skal også bidra til etablering av forskningsnettverk og et ferdighetssenter for ernæringsrelaterte helseprofesjoner.

Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet inkluderte ernæring som innsatsområde i 2015 for å få ernæring implementert i behandling og pasientomsorg. Programmet gir mulighet til å innarbeide god ernæringspraksis og bygge varige strukturer for ernæringsarbeidet i helsetjenesten. Ekspertgruppe for ernæring under pasientsikkerhetsprogrammet har utarbeidet forslag til en tiltakspakke for å forbygge og behandle sykdomsrelatert underernæring. Denne skal evalueres og justeres før tiltakene blir spredt nasjonalt i løpet av 2017.

Som nevnt innledningsvis, trenger vi kvalitetssikrede opplysninger om omfanget av pasienter som blir underernærte mens de er innlagt i sykehus og om årsakene til dette. Helsedirektoratet skal foreta en samlet vurdering av ernæringsområdet i spesialisthelsetjenesten slik at vi får et mer eksakt bilde av hovedutfordringene og hvilke virkemidler som bør legges til grunn for eventuelle nye tiltak når det gjelder mat og ernæring i sykehus. Dette inngår i Regjeringens nye kostholdsplan der tiltak for å møte utfordringene med underernæring i helse- og omsorgstjenesten blir nærmere omtalt. Planen synliggjør blant annet det ansvaret tjenesten har, og viser til tiltak som samlet sett skal bidra til å styrke ernæringsarbeidet og synliggjøre betydningen av det ute i kommunene og i sykehusene.