Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:792 (2016-2017)
Innlevert: 07.03.2017
Sendt: 08.03.2017
Besvart: 17.03.2017 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Hva vil kostnadene være, og hvordan vil en nasjonal minsteressursnorm med maksimalt 15 elever pr. lærer på 1.-4.trinn og maksimalt 20 elever pr. lærer på 5.-10.trinn i ordinær undervisning (gruppestørrelse 2), på henholdsvis skole- og kommunenivå, slå ut med hensyn til antall ekstra lærerårsverk som utløses og hvor mange skoler og kommuner som blir omfattet?

Begrunnelse

En ressursnorm for lærertetthet er behandlet av Stortinget flere ganger i denne perioden, sist på bakgrunn av representantforslag fra SV og Krf 23. februar 2017. SV har ved flere anledninger bedt Finansdepartementet og Kunnskapsdepartementet om å beregne kostnadene og gjøre greie for hvordan en norm for lærertetthet med maksimalt 15 elever pr. lærer på 1.-4.trinn og maksimalt 20 elever pr. lærer på 5.-10.trinn i ordinær undervisning (gruppestørrelse 2), på henholdsvis skole- og kommunenivå, vil slå ut med hensyn til hvor mange lærerårsverk som utløses og hvor mange skoler og kommuner som omfattes. Med begrunnelse i tidsfristen gitt for besvarelsen, har departementene så langt ikke gitt oss denne informasjonen. Dersom Kunnskapsdepartementet har behov for utvidet frist for å ferdigstille svaret, er representanten innforstått med dette, dog innenfor rimelighetens grenser.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Beregninger basert på tall fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) for skoleåret 2016-17, viser at en nasjonal lærertetthetsnorm for gruppestørrelse 2 på skolenivå, med maksimalt 15 elever på 1.-4. trinn og 20 elever på 5.-10. trinn, gir behov for til sammen 2 802 lærerårsverk, fordelt på 1 299 skoler (på 293 av disse skolene er behovet mindre enn et halvt årsverk). Fordelt på hovedtrinnene er behovet på 1 970 årsverk på 1.-4. trinn, 328 årsverk på 5.-7. trinn og 504 årsverk på 8.-10. trinn. Med en årsverkskostnad på om lag 722 000 kroner, vil kostnaden totalt være om lag 2 mrd. kroner i 2017-priser. Beregningene er gjort separat for 1.-4. trinn, 5.-7. trinn og 8.-10. trinn, det vil si at det ikke tas hensyn til at årsverk kan flyttes mellom hovedtrinn på skolene. Tallene omfatter både offentlige og private skoler.

For en nasjonal lærertetthetsnorm for gruppestørrelse 2 på kommunenivå, med maksimalt 15 elever på 1.-4. trinn og 20 elever på 5.-10. trinn, vil behovet være på 1 775 lærerårsverk fordelt på 146 kommuner. Fordelt på hovedtrinnene er behovet på 1 583 årsverk på 1.-4. trinn, 29 årsverk på 5.-7. trinn og 163 årsverk på 8.-10. trinn. Med en årsverkskostnad på om lag 722 000 kroner, vil kostnaden være om lag 1,3 mrd. kroner i 2017-priser. Beregningene er gjort separat for 1.-4.trinn, 5.-7. trinn og 8.-10. trinn. Tallene omfatter både offentlige og private skoler.

Jeg vil påpeke at beregningene og tallene som fremkommer i dette svaret må betraktes som anslag.

Jeg viser til at regjeringen og samarbeidspartiene de siste tre årene har bevilget betydelige midler til økt lærerinnsats på 1.-4. trinn. I 2017 er bevilgningen totalt på om lag 1,3 mrd. kroner. Disse midlene fordeles etter grunnskolenøkkelen i inntektssystemet til kommunene (med unntak av midler som går til forskningsprosjektet LÆREEFFEKT). I forliket om 2017-budsjettet ble bevilgningen til økt lærerinnsats på 1.-4. trinn økt med 460 mill. kroner. Ettersom beregningene over er basert på GSI-tall for høsten 2016, vil økningen i bevilgningen i 2017 kunne føre til at behovet og kostnadene ved en norm blir lavere.

Videre vil jeg påpeke at beregningene tar utgangspunkt i tall for skoleåret 2016-17, som er det siste skoleåret av den fireårige forsøksordningen med tilskudd til økt lærertetthet på ungdomstrinnet.