Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:814 (2016-2017)
Innlevert: 13.03.2017
Sendt: 13.03.2017
Besvart: 20.03.2017 av utenriksminister Børge Brende

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): På hvilken måte vil utenriksministeren arbeide for at Norge fremover skal bidra til forskning på en vaksine som kan redusere HIV-smitte i tråd med bærekraftsmålene, og samtidig støtte forskningstiltak med en helhetlig tilnærming til HIV-problematikken?

Begrunnelse

Gjennom å støtte opp om bærekraftsmålene har Norge forpliktet seg til blant annet å stanse AIDS-epidemien innen 2030, og bidra til forskning på, og utvikling av vaksiner og medisiner mot, smittsomme sykdommer som primært rammer utviklingsland.

Det viktigste for å stanse AIDS er å få kontroll over HIV-smitte. Én del av dette er å sikre tilstrekkelig behandling for HIV, en annen er å utvikle vaksine. Derfor er støtte til forskning avgjørende.

Samtidig vet vi at HIV-pandemien treffer utviklingsland uforholdsmessig hardt, og unge kvinner særlig. Dette grunner i manglende tilgang til helsehjelp, HIV-testing, behandling og prevensjonsmidler og begrenset kunnskap om tiltak for å hindre HIV-smitte. Det henger også sammen med kvinners mulighet til å bestemme over sin egen kropp og seksualitet, om likestilling og fattigdom. Komplekse sammenhenger som krever komplekse tilnærminger. Forskningsprosjekter med mer helhetlig tilnærming til både de sosiale, kulturelle og samfunnsmedisinske problemstillingene så vel som de basale biologiske mekanismene, vil derfor ha stort potensiale for suksess. Slike tiltak bør støttes opp om.

Det er også viktig å se sammenhengen mellom utdanning og helse. I et utviklingsperspektiv er det derfor essensielt at det er tilstrekkelig med gode forskere, og god kunnskap og kapasitet i de områdene som rammes hardest. Dette muliggjør eierskap og løsninger som drives lokalt. HIV kan ikke stanses ved utelukkende å tenke på epidemien som et helseproblem. Regjeringen har vist stor vilje til å støtte vaksineforskning gjennom CEPI. Det er positivt, men i kampen mot HIV vil det også være avgjørende med støtte til organisasjoner og tiltak som arbeider med grunnforskning i et helhetlig perspektiv hvor kunnskap og helsetilbud i de samfunnene som er rammet settes på agendaen.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Globalt er det gjennom mange år gjort store fremskritt i kampen mot hiv. Arbeidet er imidlertid langt fra over. Viruset sprer seg fortsatt raskt med rundt to millioner nysmittede i året. Årsakene er sammensatte. Det dreier seg om mangelfull tilgang til medisiner, manglende tilgang og bruk av kondomer, diskriminering og fattigdom. Kvinner, jenter og marginaliserte grupper rammes hardest.

Arbeidet for å utrydde hiv-epidemien er omtalt i FNs bærekraftsmål 3.3. Regjeringen følger opp dette bærekraftsmålet bredt og helhetlig. I 2017 er det satt av over tre milliarder kroner til global helse. Gjennom bistandsbudsjettets satsninger på helse og utdanning støttes en rekke effektive tiltak som bidrar til å forebygge og utrydde hiv-epidemien. For eksempel vet vi at unge kvinner i det sørlige og østlige Afrika er særlig utsatt for hiv-smitte. Forskning har vist at skolegang for jenter vil gjøre dem mindre utsatte. Doblingen av satsingen på utdanning siden 2013 er derfor viktig. På det medisinske feltet har utviklingen av nye legemidler, som livsforlengende medisiner og forbedrede metoder for å stille hiv-diagnose, spilt en viktig rolle i å forebygge hiv-smitte og i å gi økt livskvalitet og forlenge livet til dem som er smittet.

Norge er blant de største giverne til FN-programmet UNAIDS og de fleste av de i alt 11 FN-organisasjonene som arbeider med hiv-smitte og som sammen eier programmet. Den norske støtten til Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria er planlagt økt med 18 prosent i perioden 2017-2019. Norge finansierer også innovative tilnærminger til diagnostisering og bruk av behandling i hiv-forebygging gjennom legemiddelordningen UNITAID.

Forskning er særdeles viktig i kampen mot hiv. Globalt investeres det årlig omkring 800 millioner amerikanske dollar i utviklingen av en hiv-vaksine. Norge bidro tidligere gjennom Det internasjonale aidsvaksineinitiativet (IAVI). Den norske støtten sørget for finansiering i oppstartsfasen. Siden 2006 har den norske finansieringen blitt gradvis redusert og er nå faset ut. Innenfor helse og arbeidet mot hiv-epidemien er det besluttet å konsentrere innsatsen og ressursene om tiltak og prosesser der norske bidrag har vesentlig tilleggsverdi og effekten kan bli stor. Dette er en prioritering som tidligere er debattert i Stortinget.

Global Health and Vaccination Research-satsningen (GLOBVAC) omfatter grunnleggende forskning, klinisk forskning og helsetjenesteforskning rettet mot forebygging og behandling av fattigdomsrelaterte sykdommer, inklusive hiv-vaksine, og analyser av helsesystemer i utviklingsland. I budsjettet for 2017 er det satt av 120 millioner kroner til dette programmet. Dette er identisk med støtten gitt i 2016, og det høyeste årlige beløpet som er bevilget siden 2012. I lys av de gode resultatene, og for å styrke dette arbeidet ytterligere, vil Utenriksdepartementet utvide den allerede godkjente finansieringsrammen til GLOBVAC med 105 millioner kroner for perioden 2018-2020.

Norge støtter også annen forskning på områder som er relevante for arbeid med hiv, som seksuelle rettigheter, barne- og tvangsekteskap og generell styrking av helsesystemer i lav- og middelinntektsland.

Regjeringen vil også i fremtiden prioritere tiltak der Norge på en effektiv måte kan bidra til å forebygge og utrydde hiv-epidemien slik at FNs bærekraftsmål kan nås.