Skriftlig spørsmål fra Torgeir Micaelsen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:831 (2016-2017)
Innlevert: 14.03.2017
Sendt: 14.03.2017
Besvart: 24.03.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Torgeir Micaelsen (A)

Spørsmål

Torgeir Micaelsen (A): Er statsråden enig i at det er en klar forskjell på anbefalingene som ligger inne i pakkeforløpenes diagnoseveiledere og formuleringene i regjeringserklæringen som fastslår at regjeringen vil gjøre «forløpstidene juridisk bindene i pasientrettighetsloven»?

Begrunnelse

Stoltenberg II la i 2013 frem en nasjonal kreftstretegi der innføring av standardiserte pasientforløp med anbefalte forløpstider var et av tiltakene. Arbeiderpartiet er opptatt av at Norge skal bli et foregangsland for gode pasientforløp, og er positive til at regjeringen Solberg har fulgt opp strategien blant annet gjennom å innføre pakkeforløp for 28 kreftformer.
Men det kan i dag synes som at regjeringen har lovet pasientene mer enn de kan holde. I regjeringserklæringen står det følgende:

”Regjeringen vil styrke kreftbehandlingen ved å innføre en regel om oppstart av diagnostisering i løpet av 48 timer, innføre pakkeforløp og gjøre forløpstider juridisk bindende i pasientrettighetsloven”

I pakkeforløpene som er utviklet av Helsedirektoratet er det innlemmet forløpstider som skal være en rettesnor, ikke en juridisk bindende frist. Fortsatt er det lovmessige grunnlaget pasientrettighetsloven § 2-2 og forskrift om prioritering av helsetjenester.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg forstår at Arbeiderpartiet har et behov for å skrive om historien om innføring av pakkeforløp i Norge. Realiteten er at ordningen møtte motstand fra Arbeiderpartiet gjennom store deler av forrige Stortingsperiode. Forslaget ble tatt opp en rekke ganger i Stortinget.
I Innst. 179 S (2011–2012) om en reell behandlingsgaranti for kreftpasienter, Innst. 65 S (2011–2012) om opprettelsen av spesialiserte diagnosesentre, Innst. 418 S (2010–2011) om å innføre såkalt «pakkeforløp» innen kreftomsorgen og deler av iskemisk hjertesykdom etter dansk modell, og sist i Innst. S 451 (2012-2013). I forbindelse med alle disse stemte Arbeiderpartiet imot forslag om pakkeforløp etter Dansk modell. Dette er bare noen av forslagene som er fremmet for å styrke behandlingstilbudet til kreftpasientene og innføre den danske modellen i Norge. Når undertegnede tok opp dette forslaget i september 2011 svarte daværende Statsminister Jens Stoltenberg til TV2 "Vi kan gjerne lære av mange andre land, men akkurat Danmark er et land der vi har bedre kreftbehandling, både i forhold til hvor raskt man får behandling og i forhold til sannsynligheten for å overleve."
I den nasjonale kreftstrategien "Sammen mot kreft" som Regjeringen Stoltenberg II la frem i juni 2013 inneholdt denne konklusjonen i dette spørsmålet: "Standardiserte pasientforløp vurderes lagt inn som en del av handlingsprogrammene for ulike kreftsykdommer." Handlingsprogrammene som det her refereres til er modellen som Regjeringen Stoltenberg innførte i 2011 med anbefalte forløpstider for utredning og behandling av kreftsykdom. Forløpstidene var for 3 kreftformer integrert i de nasjonale handlingsprogrammene, og målet er at tiden fra spesialisthelsetjenesten mottar henvisning til behandling er igangsatt skulle være under 20 virkedager for 80 prosent av pasientene. Dette betyr at henvisningen skulle være vurdert innen 5 dager, utredningen skulle ha startet innen 10 dager og behandlingen skulle ha startet innen 20 dager. Dette var en modell som ikke ga særlige resultater. Ordningen ble avviklet i forbindelse med innføring av 28 pakkeforløp i samsvar med Regjeringen Solberg sin modell.
Jeg vil understreke at Pakkeforløp for kreftpasienter inneholder noen helt sentrale elementer som ikke var en del av den nasjonale kreftstrategien "Sammen mot kreft". Pakkeforløp er standardiserte pasientforløp i sykehusene, men det inneholder også i tillegg tre hel sentrale elementer. Disse er diagnoseveilederne til fastlegene, pasientkoordinator i sykehusene og tverrfaglige møter som bestemmer videre behandling.
Pakkeforløp for kreft er nå implementert i helsetjenesten. Jeg vil understreke at helsetjenesten har gjort en god jobb, og tatt i bruk pakkeforløpene raskt. Etter tilbakemeldinger fra tjenesten har jeg inntrykk av at pasientene i større grad enn tidligere opplever forutsigbarhet og trygghet gjennom bedre pasientforløp. Resultatene fra Norsk pasientregister (NPR) viser at totalt sett får 7 av 10 pasienter behandling innenfor fastsatt tid, i henhold til målsetningen. Det er noe forskjell mellom ulike sykehus og helseregioner og mellom ulike forløp. Rapportene viser hvordan de ulike helseforetakene oppfyller de normerte forløpstidene.
Helsedirektoratet ble i 2014 bedt om å utrede eventuell rettighetsfesting av forløpstider. Oppdraget innebar ikke rettighetsfesting av de spesifikke forløpstidene i et pakkeforløp, men utredning av generelle frister knyttet til utredning og behandling av pasienter med mistanke om kreft eller annen alvorlig sykdom. Det fremgår videre av oppdraget at en rettighetsfesting må komme som siste ledd i prosessen og tidligst kunne tre i kraft i 2016. Helsedirektoratet har, i tråd med oppdraget, ventet med å starte denne utredningen til pakkeforløpene var ferdigstilt. Helsedirektoratet har vurdert rettighetsfesting av forløpstider i etterkant av dette, og kommet fram til at man bør være forsiktig med å foreslå ytterligere rettighetsfesting i helsetjenesten uten at det er klart hva man vil oppnå, og at det må stilles spørsmål om pasientene vil få en fordel av ytterligere rettighetsfesting. I dag skal alle pasienter rettighetsvurderes, også de som er innenfor pakkeforløpene, og få en frist til seinest oppstart av helsehjelp i form av utredning eller behandling.
Pakkeforløp planlegges nå innført på flere andre fagområder, bl.a. innen hjerneslag, psykisk helsevern og rusbehandling, og en rettighetsfesting av forløpstider for kreftpasienter vil i så fall også måtte få betydning for disse nye pakkeforløpene. Regjeringen vil med bakgrunn i erfaringene ved implementeringen av pakkeforløpene kreft og helsetjenesten oppfyllelse av tidene i pakkeforløpene vurdere om det er behov for sterkere juridiske virkemidler, eller følge Helsedirektoratets anbefaling om å ikke bruke dette virkemiddelet. Det viktigste for pasientene er at pakkeforløpene virker og at helsetjenesten endrer seg.
Oppstart av diagnostisering innen 48 timer er ivaretatt i pakkeforløpene gjennom at fastlegen ved mistanke om kreft i tillegg til å henvise til pakkeforløp, skal bruke diagnoseveilederne som beskriver blant annet hva som gir mistanke om kreft, og hvilke undersøkelser som skal gjennomføres før man henviser til et pakkeforløp i spesialisthelsetjenesten.
Når fastlegen henviser pasienter til videre utredning i et pakkeforløp kan pasienten få en generell pasientinformasjonsbrosjyre om pakkeforløp for kreft.
Alle diagnoseveiledere ble i 2015 sendt fra Helsedirektoratet til landets fastleger sammen med et informasjonsskriv til fastlegene.
Det er i tillegg laget tider for videre diagnostisering i spesialisthelsetjenesten som er satt med utgangspunkt i medisinske vurderinger knyttet til hvert av de 28 forløpene. Den tiden varierer.