Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Holten (KrF) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:833 (2016-2017)
Innlevert: 14.03.2017
Sendt: 15.03.2017
Besvart: 20.03.2017 av justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen

Line Henriette Holten (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Holten (KrF): NRK Østfold meldte denne uken at selv om antall saker i Halden domstol har økt er dommerbemanningen den samme som i 2008, og det er færre saksbehandlere. Det er bra at politiet har fått mer ressurser og ny teknologi, men for domstolen i Halden har dette gitt økt saksmengde uten at det kommer mer ressurser.
Mitt spørsmål til statsråden er hva han vil gjøre for å sikre at domstolene har nok ressurser, og da særlig i grensebyen Halden som har økt saksmengde pga. økt fokus på grensekriminalitet?

Begrunnelse

Domstolene har måtte gjøre innsparinger de siste årene. Arbeidsmengden i domstolene er doblet og at vi ved utgangen av året hadde det høyeste antallet ubehandlede straffesaker siden 2005. Dette skjer samtidig som politi og tollvesen har fått mer ressurser til å avdekke grensekriminalitet og dermed også avdekker flere saker som skal gå til domstolen. Domstolene er et viktig ledd i straffesakskjeden og med lange køer her ser vi at flere får strafferabatt og at vi som samfunn bruker mye ressurser på for eksempel lengre perioder i varetekt.

Per-Willy Amundsen (FrP)

Svar

Per-Willy Amundsen: Det er Domstoladministrasjonen som foretar de nødvendige prioriteringene innenfor domstolenes budsjettrammer. Jeg har tillit til at Domstoladministrasjonen prioriterer domstolenes ressurser på en god måte.

Som stortingsrepresentanten selv nevner er politiets budsjetter økt siden regjeringsskiftet. Det kan bidra til økt sakstilfang til domstolene, men også til økt forebygging som igjen kan påvirke sakstilfanget andre veien.

Regjeringen har oppmerksomhet rettet mot situasjonen, og ønsker å motvirke at domstolene blir en flaskehals i straffesakskjeden i årene fremover.

Siden regjeringsskiftet har domstolene fått 40 mill. kroner til økt bemanning. I tillegg er anslagsvis 18 mill. kroner frigjort som følge av at ansvaret for avhør av barn og særlig sårbare personer er overført til politiet.

Regjeringen er opptatt av at kapasiteten og rettssikkerheten i domstolene først og fremst skal styrkes gjennom digitalisering og modernisering. Siden regjeringsskiftet er det bevilget 144 mill. kroner til videreutvikling av saksbehandlingssystemet LOVISA. Dette har allerede gjort domstolene mer effektive. I 2017 er det bevilget 28 mill. kroner til igangsetting av tidenes digitaliseringssatsing i domstolene, Digitale domstoler. Domstoladministrasjonen har anslått at netto nåverdi for gjennomføring av prosjektet er på nesten 150 mill. kroner. Domstolene vil beholde gevinstene, slik at saksbehandlingstiden blir redusert og ressurser kan omfordeles til domstoler med særlig lang saksbehandlingstid. I tillegg er det bevilget 26 mill. kroner til bedre elektronisk samhandling mellom domstolene, politiet og kriminalomsorgen.

Jeg følger for øvrig med interesse flere prøveprosjekter i domstolene som vil kunne bidra til effektivisering på sikt, f.eks. hurtigbehandling av straffesaker og opptak av lyd og bilde. Justis- og beredskapsdepartementet er i tillegg i gang med å sette ned et utvalg som bl.a. skal se på fremtidig domstolstruktur og det arbeides med endringer i straffeprosessloven. Dette er tiltak som jeg mener vil ha stor betydning for domstolenes kapasitet i fremtiden.