Skriftlig spørsmål fra Lise Christoffersen (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:837 (2016-2017)
Innlevert: 15.03.2017
Sendt: 15.03.2017
Besvart: 20.03.2017 av justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen

Lise Christoffersen (A)

Spørsmål

Lise Christoffersen (A): Med ny straffelov er trafikkbetjentene ikke lenger omfattet av begrepet offentlig tjenestemann og heller ikke positivt nevnt i § 286 Vold mot særskilte yrkesgrupper.
Kan statsråden svare på om begge disse utelatelsene var intendert, og om han, uansett intendert eller ikke, er villig til å se på dette på ny, i lys av erfaringer fra trafikkbetjentene og deres tillitsvalgte?

Begrunnelse

Bakgrunnen for spørsmålet er en henvendelse fra tillitsvalgte i Buskerud. Det vises til at trafikkbetjentene har et yrke med høyere risiko for å bli utsatt for vold. De opererer ofte alene. Mange er kvinner. Fagforbundet har tidligere reist problemstillingen i brev til Justis- og beredskapsdepartementet, datert 17. desember 2015 (med ref. 15/8788-2 Q80 &00). Brevet ser imidlertid ikke ut til å være besvart.

Per-Willy Amundsen (FrP)

Svar

Per-Willy Amundsen: Jeg viser til daværende Justis- og beredskapsminister Anders Anundsens svar 24. november 2015 på spørsmål nr. 236 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Jorodd Asphjell.

Offentlige tjenestemenn er vernet særskilt mot vold eller trusler av straffeloven § 155, dersom de utøver offentlig myndighet på vegne av stat eller kommune. Etter straffeloven 1902 §§ 127 og 128 var alle offentlige tjenestemenn omfattet. I den utstrekning kommunalt ansatte trafikkbetjenter anses for å utøve offentlig myndighet etter vegtrafikkloven med tilhørende forskrifter, vil de etter ordlyden kunne være vernet også av straffeloven § 155. Hvor langt dette vernet rekker må avklares i rettspraksis.

Nytt i den gjeldende straffeloven sammenlignet med straffeloven 1902, er at det er innført bestemmelser som særskilt verner visse yrkesgrupper mot trusler (straffeloven § 265) og vold (straffeloven § 286). Dette gjelder helsepersonell, personer som forestår allment tilgjengelig persontransport og personer med ansvar for opplæring i skolen. Det er mange yrkesgrupper som ikke er omfattet selv om arbeidsoppgavene de utfører ofte vil innebære utstrakt personlig kontakt med fremmede og utsette yrkesutøveren for mulige krenkelser. Dette gjelder blant annet vektere, butikkansatte, dørvakter, billettkontrollører ved kino, teater mv., samt trafikkbetjenter som ikke utøver offentlig myndighet. Alle disse yrkesgruppene vil likevel være vernet av de alminnelige bestemmelsene mot trusler og vold, på samme måte som folk ellers. Det følger dessuten av rettspraksis at det kan anses skjerpende dersom vold eller trusler rettes mot yrkesutøvere som er i en utsatt posisjon, selv om disse ikke er gitt et særskilt vern etter loven. Det samme gjelder dersom krenkelsene skjer i det offentlige rom.

Jeg kan ikke på det nåværende tidspunkt se at det er behov for å revurdere hvilke yrkesgrupper som skal være omfattet av disse bestemmelsene. Jeg er naturligvis åpen for å vurdere dette på nytt senere, dersom utviklingen og erfaringene med ny straffelov skulle tilsi et slikt behov.