Begrunnelse

Stortinget har forutsatt at uføre som fikk økt sin brutto inntekt som følge av uførereformen, ikke skulle tape bostøtte. Det ble derfor innført en midlertidig kompensasjonsordning fram til 1. juli 2016, i påvente av en permanent løsning. Den permanente løsningen er ennå ikke på plass. I stedet er den midlertidige ordningen forlenget to ganger, først ut 2016, nå ut 2017. I mellomtiden fortsetter antall uføre med bostøtte å gå ned. I budsjettet for 2017 viser regjeringen til at man ved omlegging til nytt inntektssystem i form av oppdatert informasjon fra a-ordningen, har tatt de nødvendige skritt for å hindre at omleggingen skal føre til en generell reduksjon i bostøtten. Likevel kan Dagsavisen bringe tall som viser at personer som tidligere har hatt bostøtte, nå mister denne. Det virker lite målrettet dersom det er riktig at inntektsgrensene ligger over folketrygdens minsteytelser, både for unge uføre og andre uføre. Regjeringen sier videre i budsjettet for 2017 at bostøtteordningen heretter skal legges opp med uendret realverdi fra år til år. Trygdeoppgjøret har samtidig medført en realnedgang i pensjonene. Da virker det underlig at Husbanken i Dagsavisen kan opplyse at færre vil ha krav på bostøtte med nye inntektsgrenser, i hvert fall hvis "krav på bostøtte" ikke omfatter dem som ville fått refusjonskrav etter det tidligere systemet basert på eldre ligningstall.
Siden bostøtten er en viktig inntektskilde for mange med svært lave inntekter, er det av interesse å få vite hva som er årsaken til at uføre ser ut til miste bostøtte, uten at det skyldes økte inntekter.