Skriftlig spørsmål fra Lise Christoffersen (A) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:838 (2016-2017)
Innlevert: 15.03.2017
Sendt: 15.03.2017
Besvart: 22.03.2017 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Lise Christoffersen (A)

Spørsmål

Lise Christoffersen (A): Dagsavisen meldte 7. mars 2017 at mange uføre i Oslo mistet bostøtten fra 1. januar 2017, som følge av nye inntektsgrenser.
Er situasjonen den samme over hele landet, og kan statsråden redegjøre for om dette kun gjelder personer som ble uføre etter at uførereformen trådte i kraft, eller om det også gjelder personer som ble uføre før 1. januar 2015?

Begrunnelse

Stortinget har forutsatt at uføre som fikk økt sin brutto inntekt som følge av uførereformen, ikke skulle tape bostøtte. Det ble derfor innført en midlertidig kompensasjonsordning fram til 1. juli 2016, i påvente av en permanent løsning. Den permanente løsningen er ennå ikke på plass. I stedet er den midlertidige ordningen forlenget to ganger, først ut 2016, nå ut 2017. I mellomtiden fortsetter antall uføre med bostøtte å gå ned. I budsjettet for 2017 viser regjeringen til at man ved omlegging til nytt inntektssystem i form av oppdatert informasjon fra a-ordningen, har tatt de nødvendige skritt for å hindre at omleggingen skal føre til en generell reduksjon i bostøtten. Likevel kan Dagsavisen bringe tall som viser at personer som tidligere har hatt bostøtte, nå mister denne. Det virker lite målrettet dersom det er riktig at inntektsgrensene ligger over folketrygdens minsteytelser, både for unge uføre og andre uføre. Regjeringen sier videre i budsjettet for 2017 at bostøtteordningen heretter skal legges opp med uendret realverdi fra år til år. Trygdeoppgjøret har samtidig medført en realnedgang i pensjonene. Da virker det underlig at Husbanken i Dagsavisen kan opplyse at færre vil ha krav på bostøtte med nye inntektsgrenser, i hvert fall hvis "krav på bostøtte" ikke omfatter dem som ville fått refusjonskrav etter det tidligere systemet basert på eldre ligningstall.

Siden bostøtten er en viktig inntektskilde for mange med svært lave inntekter, er det av interesse å få vite hva som er årsaken til at uføre ser ut til miste bostøtte, uten at det skyldes økte inntekter.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Fra 1. januar 2017 legger Husbanken oppdaterte opplysninger om inntekt til grunn for beregning av bostøtten. Støtten blir beregnet ut fra siste måneds inntekt, og ikke 1-2 år gamle likningsdata, som tidligere. Dette gir en mer treffsikker og fleksibel bostøtte som til enhver tid er tilpasset søkernes reelle økonomiske situasjon, og reduserer krav om tilbakebetalinger.

Inntektsgrensene i bostøtten er ikke blitt senket i 2017, slik det fremstår i artikkelen i Dagsavisen. De har derimot blitt tilpasset at bostøtten beregnes fra månedlig inntekt og at mottakere flest har hatt en liten vekst i inntekten i denne perioden. Mottakere som har hatt en inntektsvekst på linje med veksten i trygd fra 2015 til i dag, får om lag uendret bostøtte i 2017. Mottakere som har mistet bostøtten i januar 2017, har hatt en høyere inntektsvekst enn dette i denne perioden.

Husstander som fikk bostøtte i desember 2016, fikk den beregnet på grunnlag av likningsinntekten fra 2015. Med lav inntekt i 2015, kunne husstander få bostøtte høsten 2016 som ikke var tilpasset deres faktiske inntekt. Når vi beregner bostøtte basert på den inntekten søkeren faktisk har samme måned, fanger vi også opp behovet for bostøtte på en bedre måte enn før.

Husstander som har mistet bostøtte i januar 2017 uten at de har hatt noen inntektsøkning fra desember 2016, må dermed ha hatt inntekt over inntektsgrensen allerede i desember. På grunn av det gamle inntektsgrunnlaget har dette ikke blitt fanget opp før. Med det nye inntektsgrunnlaget vil Husbanken få vite om bostøttemottakernes inntektsendringer raskere, og dermed tilpasse utbetalingen raskere.

Et av målene med omleggingen er å unngå at folk får bostøtte de ikke skulle hatt og senere må betale tilbake store beløp til staten. Et slikt krav om tilbakebetaling kan være en stor belastning. I fjor ble det opprettet tilbakekrav for til sammen 197 mill. kroner. Færre saker med etterkontroll og tilbakekrav vil også spare Husbanken for ressurser.

Det var om lag 3 400 færre uføre bostøttemottakere i januar 2017 enn i desember 2016. Av søkere som fikk avslag i januar, var om lag 900 uføre med kompensasjon for uførereformen. Kompensasjonen for uførereformen sørger for at husstander ikke får redusert støtte på grunn av reformen. Inntektsøkninger som skyldes andre årsaker skjermes ikke, og vil føre til redusert bostøtte for denne gruppen på lik linje med øvrige mottakere.

Inntektsgrensene for å kunne motta bostøtte varierer mellom fire kommunegrupper, ettersom det tas høyde for at boutgifter varierer mellom kommuner. Oslo er kommunen med de høyeste inntektsgrensene. Det er ikke noe som tilsier at det er flere husstander i Oslo enn i resten av landet som har fått økt inntekt sammenliknet med 2015, og dermed mistet bostøtte ved årsskiftet.