Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:839 (2016-2017) Innlevert: 15.03.2017 Sendt: 15.03.2017 Besvart: 27.03.2017 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen
Ruth Grung (A): På den nasjonale deleksamen i anatomi i 2016 strøk 22 prosent av 4838 første års sykepleierstudenter. I 2015 var det 29 prosent. Selv om tallet er lavere er et fortsatt en svært høy strykprosent. Gjennomsnittskarakteren varier også betydelig mellom de ulike lærerstedene. Det burde også komme frem hvor mange som tar eksamen på nytt og består og hvor mange som slutter på studiet. Hva mener ministeren er de viktigste årsakene til den høye strykprosenten, og hvilke tiltak vil han prioritere for at flere består?
Torbjørn Røe Isaksen: Som representant Ruth Grung er kjent med har NOKUT gjennomført nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi to ganger. Eksamen 2015 var basert på frivillig deltagelse, og 12 institusjoner meldte seg frivillig til å delta i denne første piloten. Etter fusjonene i 2016 ble bachelorgradsstudiet i sykepleie tilbudt ved 16 institusjoner (fordelt på 30 studiesteder), og alle gjennomførte den nasjonale deleksamenen i anatomi, fysiologi og biokjemi som studentenes ordinære eksamen i faget. Resultatene for den siste nasjonale deleksamen var noe bedre enn eksamenen høsten 2015, men jeg er enig med representanten Grung at det er for stor variasjon mellom lærestedene og at det er rom for forbedring. Det er utdannings-institusjonenes ansvar å følge opp disse resultatene og sette i gang tiltak. I tillegg til disse resultatene har utdanningsinstitusjonene detaljert informasjon om hvor mange som tar eksamen, består og hvor mange som slutter på grunn av dette emnet. Representanten Grung spør om de viktigste årsakene til den høye strykprosenten. Jeg mener det er flere sammensatte årsaker som påvirker strykprosenten. For eksempel påvirker kandidatenes nivå fra videregående og deres studieinnsats resultatene, men det er også viktig med riktig kompetanse hos undervisningspersonalet og deres valg av undervisningsmetoder. Hvor årsakene ligger kan variere mellom utdanningene, og universiteter og høyskoler har selv ansvar for å utvikle utdanningene videre.Nasjonal deleksamen er et nytt tiltak som gir en god nasjonal oversikt som ikke tidligere har vært tilgjengelig. Nasjonal deleksamen gir fagmiljøene mulighet til å sammenligne seg med tilsvarende fagmiljøer ved andre institusjoner, og utvikle emnet på grunnlag av dette. Man kan se på hvilke vurderings- og læringsformer de ulike bruker og vurdere hva som virker best. De fagansvarlige må også lytte til og bruke tilbakemeldinger fra studentene for å utvikle og kvalitetssikre studiet. Et godt eksempel på hvordan sykepleierutdanningene tar ansvar er arbeidet som nettverksgruppen for medikamentregning og legemiddelhåndtering har gjennomført over tid. Utgangspunktet for deres arbeid var at mange studenter strøk på denne eksamen som krever 100 % korrekte svar for å kunne fortsette studiene. På grunn av dette var det mange studenter som ble forsinket i eller falt fra studiet. Etter systematisk forsknings- og utviklingsarbeid av fagmiljøet, er det dag minimal forsinkelse/frafall i sykepleierutdanningen på grunn av dette emnet. Regjeringen vil heve kvaliteten på landets utdanninger. Dette gjelder også for sykepleierutdanningen. Med den nylig framlagte Meld. St. 16 (2016-2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning vil universitetene og høyskolene få flere kvalitetsfremmende verktøy. Utdanningskvalitet må imidlertid være både et lederansvar og et felles ansvar for fagmiljøet ved den enkelte institusjon. Hvis undervisningen blir bedre, vil det få positive ringvirkninger for studentenes tidsbruk, læring og gjennomføring. Med tiltakene i meldingen, legger vi til rette for det.Et viktig grep for kvaliteten i sykepleierutdanningen er forslaget om skjerpede poeng- og karakterkrav for opptak til sykepleierutdanningen som nå er sendt på høring. Jeg mener at de nye opptakskravene til sykepleierutdanningen på sikt vil bidra til en styrking kvaliteten i utdanningen. Med flere faglig sterke kandidater på sykepleierutdanningen vil kvaliteten og gjennomføringsgraden på studiet kunne heves.Videre følger Helse- og omsorgsdepartementet opp Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet med flere tiltak for å styrke den helse- og sosialfaglige kompetanse i kommunene og tiltak rettet mot å styrke sykepleierkompetansen. Kunnskapsdepartementet har også sendt på høring forslag om nytt styringssystemet og ny forskrift om felles rammeplan. Dette er en oppfølging av Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd – Samspill i praksis. Hensikten med den nye felles rammeplanen og nasjonale retningslinjer er at utdanningene selv, tjenestene og sektormyndighetene det utdannes til, får økt innflytelse på hva som skal være læringsutbytte fra utdanningene. Universiteter og høyskoler må så ta sitt ansvar og vurdere hvilke vurderings- og læreringsformer som best fører fram til læringsutbyttet. Da er det viktig at de blant annet bruker resultatene fra nasjonal deleksamen og lærer av hverandre.