Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til innvandrings- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:870 (2016-2017)
Innlevert: 20.03.2017
Sendt: 20.03.2017
Besvart: 24.03.2017 av innvandrings- og integreringsminister Per Sandberg

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Jeg har blitt informert om en situasjon hvor en afghaner som var under utredning for hvorvidt vedkommende var utviklingshemmet, med en foreløpig uttalelse på et evnenivå på rundt 10 år, har blitt tvangsreturnert til Afghanistan og Kabul alene.
Kan statsråden bekrefte eller avkrefte at personer under utredning for utviklingshemming har blitt tvangsreturnert til hjemland før utredningene har vært avsluttet og er det i tråd med Regjeringens ønske?

Begrunnelse

Jeg har fått informasjon om at en person fra Afghanistan kom til Norge, hvor fagfolk rundt EMA-mottaket han er tilknyttet får igangsatt en utredning.

Det vi har fått opplyst er at før utredningen er ferdigstilt (men ikke før HABU har estimert hans kognitive fungering til mellom 8 og 9 år) bruker UDI aldersfastsettelsen til å beslutte at gutten er 19 år. Han får ikke lenger verge, og settes på et voksenmottak. Han sendes på runddans på 3-4 mottak, og underveis blir det lovet at den utredningen HABU påbegynte, skal ferdigstilles og legges ved i saksutredningen.

Han er svakt fungerende på en slik måte at han ikke har maktet å redegjøre for hvorfor han er i Norge i asylintervjuet. Likevel legges asylintervjuet til grunn i saken. Selv om han er under utredning for utviklingshemming. Personen ble pågrepet og satt på Trandum rett før helga der han i løpet av mandag ble returnert til Afghanistan. Dokumentasjonen fra sykehuset og voksenopplæringen ble oversendt Politiets Utlendingsenhet, Trandum og UNE, men vedkommende ble likevel sendt ut.

Per Sandberg (FrP)

Svar

Per Sandberg: Jeg viser til mine svar på spørsmål nr. 828 og nr. 855 fra stortingsrepresentant Freddy de Ruiter vedrørende samme enkeltsak som er bakgrunnen for spørsmålet her. Innledningsvis vil jeg også bemerke at jeg etter utlendingsloven ikke er tillagt myndighet til å gripe inn i eller påvirke utfallet av enkeltsaker. Jeg kan derfor ikke foreta vurderinger knyttet til den konkrete saken som er utgangspunktet for dette spørsmålet.

Utlendingsnemnda (UNE) har utarbeidet en faglig veileder om helsemessige forhold som grunnlag for oppholdstillatelse. Utgangspunktet i gjeldende regelverk og i UNEs praksis er at helsemessige forhold i seg selv ikke gir grunnlag for opphold. Om psykiske helseproblemer fremgår det av veilederen at det etter UNEs praksis normalt må foreligge en alvorlig sinnslidelse for at denne tilstanden alene skal kunne gi grunnlag for opphold i Norge.

Utgangspunktet er videre at klageren selv må sannsynliggjøre sine opplysninger om helsemessige forhold. Samtidig har utlendingsmyndighetene en generell utredningsplikt i medhold av forvaltningsloven § 17.

Om UNEs utredning av helsemessige forhold står det i nevnte veileder:

«Der de fremlagte opplysningene om klagerens helse er av et slikt alvor mv. at de i medhold av UNEs praksis vil kunne gi grunnlag for opphold, og det foreligger tvil om helseopplysningene er tilstrekkelig dokumentert, vil det etter en konkret vurdering bli innhentet ytterligere dokumentasjon.

Hvordan UNE velger å opplyse saken ytterligere, vurderes konkret. I mange saker er det tilstrekkelig å be om at klageren fremlegger utskrift fra legejournal, epikriser fra innleggelser mv. Slike dokumenter sier erfaringsvis mye om alvoret og behandlingen av klagerens helseproblemer.

Når dette ikke er tilstrekkelig, bes det om at klageren/klagerens advokat fremlegger en oppdatert og utfyllende helseerklæring i tråd med gjeldende krav til dokumentasjon, jf. pkt. 4.1 – gjerne fra spesialist. Slik forespørsel sendes med utgangspunkt i egen brevmal, og ved at UNEs behov for utfyllende opplysninger konkretiseres nærmere. I brevet settes det en frist for å sende inn ytterligere helseopplysninger. Dersom ikke særlige hensyn tilsier at det bør settes en lengre frist, settes en frist på 14 dager.»

Som statsråd forutsetter jeg at utlendingsmyndighetenes praksis i enkeltsaker er i overensstemmelse med gjeldende regelverk, og har tillitt til utlendingsmyndighetens behandling av sakene. Dersom det i en konkret sak hevdes at et vedtak er lovstridig, må vedtaket påklages til overordnet forvaltningsorgan og deretter eventuelt bringes inn for domstolene.