Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:872 (2016-2017)
Innlevert: 20.03.2017
Sendt: 20.03.2017
Besvart: 24.03.2017 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Ble det innført nye regler eller myndighetskrav som kan forklare at prisene på nye boliger gikk opp med 10,4 prosent fra fjerde kvartal 2015 til fjerde kvartal 2016 og hva mener statsråden er årsaken til prisveksten?

Begrunnelse

Statistisk Sentralbyrå publiserte 20. mars nye tall som viser at prisen for nye boliger steg med 10,4 fra fjerde kvartal 2015 til fjerde kvartal 2016. Prisøkningen var størst for blokkleiligheter og småhus, med en vekst på hele 15,0 prosent i samme periode.
En kan i debatten få inntrykk av at det er myndighetenes krav til kvalitet, lys, støy og tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, for å nevne noe, som har skyld i boligprisveksten. I realiteten er selvsagt ikke krav som sikrer moderne boligkvalitet prisdriveren. Regjeringen har likevel satt seg fore å redusere kvaliteten på folks boliger, og vi venter interessert på ministerens betraktninger rundt sammenhengene mellom byggekostnader minus tomtekostnader og det siste års utvikling av nyboligprisene.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Det har vært en sterk vekst i boligprisene i Norge de siste 20 årene. Flere forhold har bidratt til denne utviklingen. Vekst i inntektene har gjort det mulig for husholdningene å betale mer for boligene. Rentene har sunket til svært lave nivåer, slik at kostnadene ved å ha gjeld framstår som lave. Det har også vært en sterk økning i bankenes utlån til boligformål. I tillegg har høy befolkningsvekst og for lav vekst i boligbyggingen bidratt til ubalanse i markedet med økt etterspørsel etter boliger, og dermed høyere priser. Forventninger om at boligprisene skal fortsette å stige, kan også ha bidratt.
Det høye gjeldsopptaket har økt sårbarheten i husholdningene. På grunn av den sterke veksten i boligprisene og i husholdningenes gjeld, fastsatte regjeringen sommeren 2015 en midlertidig boliglånsforskrift, og en ny midlertidig boliglånsforskrift ble fastsatt i desember 2016. Forskriften vil kunne bidra til en mer bærekraftig utvikling i husholdningenes gjeld.
Samtidig har vi sett en betydelig økning i byggekostnadene de siste tiårene. Dette har flere årsaker, blant annet økte forventninger fra boligkjøpere, nye krav til bygg og svekket produktivitet i byggenæringen. Økte byggekostnader reduserer isolert sett lønnsomheten ved å bygge boliger. Dette vil redusere tilbudet av boliger, noe som igjen vil bidra til økte priser.
Regjeringen har gjennomført en rekke tiltak for å dempe presset i boligmarkedet og bidra til raskere, enklere og billigere boligbygging. Det gjennomføres forenklinger i plan- og bygningsloven og de tekniske forskriftene. For regjeringen er det viktig at vi kombinerer høy standard og tilgjengelighet med et enklere og mer fleksibelt regelverk. I 2015 lempet vi på tekniske krav til de minste leilighetene. Ifølge OBOS har endringene bidratt til at de har redusert prisen på enkelte leiligheter med flere hundre tusen kroner. Det betyr mye for unge boligkjøpere. Samme år endret vi også regelverket for byggesak, slik at færre tiltak er søknadspliktige, saksbehandlingskravene er blitt enklere og tidsfrister for saksbehandling er skjerpet.
Regjeringen har også igangsatt en rekke forenklinger for mer effektive planprosesser. Vi har innført nye tidsfrister for innsigelser, og hevet terskelen for innsigelser. Etter forslag fra oss vedtok Stortinget i februar ytterligere forenklinger. Planprosessen skal bli mer forutsigbar ved at viktige avklaringer kan skje allerede i oppstartfasen. Større planendringer enn i dag skal kunne vedtas uten at det er nødvendig med full planbehandling. Det blir dessuten enklere å oppheve utdaterte reguleringsplaner. Reglene blir enklere, byggenæringen sparer tid på byggesøknader, og kommunene kan prioritere ressursene sine bedre.
Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) sendte i november 2016 forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17) på høring. Målet er et enklere og tydeligere regelverk, og reduserte byggekostnader. Dette oppnår vi ved å fjerne og lempe på krav. Det bør ikke være flere regler og krav i boligbyggingen enn nødvendig. De kravene vi skal ha, bør være fleksible, og legge til rette for at innovasjon og utvikling i boligmarkedet er mulig. Vi foreslår derfor flere forenklinger i byggteknisk forskrift, samtidig som vi vil ivareta viktige kvaliteter. Krav til tilgjengelighet blir godt ivaretatt også i TEK17.
Endringene er beregnet å kunne redusere byggekostnadene fra 100 000 kr til 130 000 kr per boenhet. Disse forenklingene er en del av regjeringens samlede strategi for å gjøre det raskere og billigere å bygge.
Mellom januar 2016 og januar 2017 ble det gitt igangsettingstillatelse til 37 094 nye boliger. Det er 20 pst. høyere enn de 12 foregående månedene. Boligbyggingen er nå oppe på det høyeste nivået på flere tiår. Det viser at politikken virker.
Vi forventer at økt byggetakt vil ha en dempende effekt på boligprisene. Ved et langvarig underskudd i boligbyggingen, vil det imidlertid kunne ta tid før presset dempes. Vi har også fortsatt sterke drivkrefter på etterspørselssiden i boligmarkedet. Befolkningsveksten er fortsatt relativt høy, og sysselsettingen har holdt seg på et stabilt høyt nivå. Utlånsveksten i markedet for boliglån er godt over inntektsveksten i husholdningene, også i 2016. Utlånsrentene til husholdningene har falt det siste året, og rentene er ventet å holde seg lave de nærmeste årene.