Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:874 (2016-2017)
Innlevert: 20.03.2017
Sendt: 21.03.2017
Besvart: 30.03.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Hvordan har eller vil ministeren følge opp forslagene fra denne arbeidsgruppen?

Begrunnelse

Barn med kreft skal prioriteres, men når behandlingen er avsluttet eller de blir voksen finnes det ingen systematisk videre oppfølging for å veilede og behandle senskader som måtte oppstå. Arbeidsgruppen som Helsedirektoratet satt ned i 2010 anbefalte bl.a. opprettelse av regionale tverrfaglige poliklinikker/sentre for oppfølging av overlevere etter barne- og ungdomskreft slik vi har i våre naboland og ellers i Europa.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det er viktig å møte utfordringene til de som lever med konsekvensene av moderne kreftbehandling, og det er viktig og ønskelig med en systematisk oppfølging av barn og unge med senskader etter gjennomgått kreftbehandling. Årlig får om lag 150 barn under 15 år kreft i Norge, og 4 av 5 vokser opp som langtidsoverlevere. Kreft hos barn utgjør under 1 prosent av nye krefttilfeller, men andelen av befolkningen som er helbredet for kreft i barne- og ungdomsårene er stadig økende. Mer enn halvparten av langtidsoverleverne etter barnekreft utvikler seneffekter, og det rammer de fleste diagnosegrupper. Mange voksne som har blitt behandlet for kreft som barn er uvitende om deres økte risiko for alvorlige helseplager.
For å svare på spørsmålet, har jeg bedt om en redegjørelse fra de regionale helseforetakene. I svarene fra de regionale helseforetakene fremgår følgende:
Det er bred enighet om at barn og ungdom som har blitt behandlet for kreft har langsiktig behov for tilrettelagt oppfølging av helsevesenet. Dette blir godt ivaretatt fram til 18 års- alderen på poliklinikker ved landets barne- og ungdomsavdelinger, der regionssykehusene Oslo Universitetssykehus, Haukeland Universitetssykehus, St. Olavs Hospital og Universitetssykehuset i Nord Norge tar spesielt ansvar.
I følge tilbakemelding fra de regionale helseforetakene har tverrfaglige poliklinikker/ sentra foreløpig ikke blitt systematisk opprettet i Norge. Det er imidlertid igangsatt flere tiltak for å bedre oppfølgingen av denne gruppen. Helse Midt-Norge RHF viser til at St. Olavs Hospital HF nylig har opprettet et tilbud til voksne pasienter med senskader etter kreftbehandling, og at noen av de unge pasientene vil kunne inkluderes i dette tilbudet. Oslo universitetssykehus HF har en nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling organisert i avdeling for kreftbehandling. Gjennom kompetansetjenesten har det i mange år vært levert forskningsbidrag blant annet gjennom systematiske etterundersøkelser av pasientgrupper med forventet høy risiko for seneffekter. De deltagende kreftoverleverne har gjennom dette ofte fått tilbud om en poliklinisk konsultasjon. En stor del av disse pasientene er kreftoverlevere som ble diagnostisert med sin kreftsykdom som barn, ungdom eller ung voksen. Det er etablert et nettverk, men ingen formalisert struktur, av spesialister for å håndtere denne kompleksiteten som i tillegg til onkolog i dag omfatter endokrinolog, fysikalskmedisiner, nevrolog og psykososial onkologi. Oslo universitetssykehus ønsker å utvide dette tilbudet som et samlet tilbud mellom barne- og voksenmiljøet.
Helse Nord RHF har utarbeidet en regional kreftplan 2014-2020, og det er besluttet å opprette et regionalt kompetansesenter for seneffekter i Helse Nord i løpet av denne planperioden. Helse Vest RHF opplyser at Helse Bergen HF følger barn og ungdom med kreft i ca. 10 år etter avsluttet kreftbehandling, eller til barna blir definert som voksne, og at det er god kontakt med den nasjonale kompetansetjenesten for seneffekter etter kreftbehandling ved Oslo universitetssykehus.
Det utvikles stadig mer presis diagnostikk og bedre behandling for kreft, noe som gir bedre overlevelse og mindre helseplager for pasientene. Imidlertid fører både kreftsykdom og behandling av denne til en risiko for seneffekter. Det er økende kunnskap og oppmerksomhet om dette, noe som kan gi bedre forebygging og behandling av seneffekter i årene som kommer. Helsedirektoratet utga i januar 2017 rapporten «Seneffekter etter kreftbehandling. Faglige råd». I denne rapporten er seneffekter og spesielle forhold etter kreftbehandling hos barn eget tema. Her omtales noen av de viktigste seneffekter etter kreftbehandling hos barn: Kardiovaskulære seneffekter, sekundær kreft, kognitive seneffekter, endokrine langtidseffekter og kronisk utmattelse. Målgruppen for rapporten er helsepersonell som kommer i kontakt med kreftpasienter og pasienter etter kreftbehandling.
Det er særlig viktig at fastleger, som skal følge opp pasienter som er skrevet ut av spesialisthelsetjenesten, er oppmerksomme på risikoen for seneffekter etter kreftbehandling, og at disse kan debutere lenge etter avsluttet behandling.
Denne rapporten er et viktig bidrag til å bedre oppfølgingen av overlevere etter barne- og ungdomskreft, og jeg forutsetter at de regionale helseforetakene følger opp denne.