Skriftlig spørsmål fra Lene Vågslid (A) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:877 (2016-2017)
Innlevert: 21.03.2017
Sendt: 21.03.2017
Besvart: 29.03.2017 av barne- og likestillingsminister Solveig Horne

Lene Vågslid (A)

Spørsmål

Lene Vågslid (A): Kva gjer regjeringa for å sikre at personar som bryt ut av eit samliv der dei har vore utsette for vald får «oppfølging i reetableringsfasen», jf. krisesenterlova § 2 bokstav d?

Begrunnelse

Stoltenberg-regjeringa lovfesta i 2009 at personar som bryt ut av vald i nære relasjonar skal få oppfølging i den fasen der dei etablerer seg på ny, den såkalla «reetableringsfasen», jf. krisesenterlova § 2 bokstav d. Lova trådte i kraft i 2010. I denne fasen er det svært viktig for mange at dei får hjelp til å skaffe bolig og arbeid for å lukkast med å etablere seg på ny.

Etter krisesenterlova § 2 skal

«Kommunen skal sørgje for eit krisesentertilbod som skal kunne nyttast av personar som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar, og som har behov for rådgjeving eller eit trygt og mellombels butilbod.» Tilbudet skal, jf. § 2 bokstav d og omfatta «oppfølging i reetableringsfasen, jf. § 4». Ordlyden i § 4 lyder som følger: «Kommunen skal sørgje for at kvinner, menn og barn som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar, får ei heilskapleg oppfølging gjennom samordning av tiltak mellom krisesentertilbodet og andre delar av tenesteapparatet.Tilbod og tenester etter denne lova kan inngå som ledd i samordninga av ein individuell plan etter anna lovgiving, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 7-1, pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5, psykisk helsevernloven § 4-1, og lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen §§ 28 og 33.»

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Kommunane er etter krisesenterlova § 2 ansvarlege for oppfølging av valdsutsette i reetableringsfasen. Statlege myndigheiter kan bidra med å leggje til rette for at kommunane kan ivareta dette ansvaret.

Barne- og likestillingsdepartementet har gitt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i oppdrag å utarbeide ein rettleiar med faglege tilrådingar om innhald og kvalitet i krisesentertilbodet. Faglege råd til kommunane når det gjeld oppfølging i reetableringsfasen vil inngå i rettleiaren som skal ferdigstillast i løpet av 2017. Rettleiaren skal og gje faglege tilrådingar når det gjeld tilbodet til barn. International Child Development Program (ICDP) har blitt utprøvd i krisesenter med gode resultat, mellom anna at valdsutsette i mindre grad vel å flytte attende til valdsutøvar.

Rapporteringar viser at mange valdsutsette har vanskar med å finne ein høveleg bustad etter å ha vore på krisesenter. Frå og med 2015 rapporterar krisesentera årleg til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet om busituasjon etter utflytting frå krisesenter. Målet er auka kunnskap om situasjonen etter utflytting og redusere talet som flyttar til ein farleg busituasjon etter opphald i krisesenter.

I 2014 la regjeringa fram ein nasjonal strategi for bustadsosialt arbeid "Bolig for velferd (2014-2020)". Strategien skal styrkje kommunane i deira bustadsosiale arbeid og bidra til at fleire vanskelegstelte får ein god stad å bu. Det bustadsosiale arbeidet er komplekst. Arbeidet må vere godt organisert på tvers av sektorar og forvaltningsnivå. Strategien bidrar til å tydeleggjere ansvar, oppgåver og forventningar. Det er eit mål at kommunane som har hovudansvaret for å hjelpe vanskelegstelte på bustadmarknaden, møter ein samordna stat og at den offentlege innsatsen på området er heilskapleg og effektiv.

Ei målsetting i strategien er at vanskelegstelte som er i ein overgangsfase, skal sikrast varig bustad. Utflytting av krisesenter er ein slik overgang.

Eit av dei viktigaste tiltaka er utvikling av den digitale kunnskapsbanken "Veiviser Bolig for velferd". Denne blei lansert 1. november 2016. Her er all bustadrelatert informasjon på tvers av sektorar samla på ein stad. Veivisaren gir tilgang på eksempel, digitale kurs, steg-for-steg rettleiing i arbeidsprosessar, sjekklister og oversikt over lover og regelverk som gjeld bustad.

Tilskot til utleieboligar er eit av dei viktigaste verkemidlane kommunane har til å skaffe seg fleire utleigebustader til vanskelegstelte på bustadmarknaden. Tilskotsordninga er kraftig styrka i regjeringsperioden. I 2016 blei det gitt tilskot til nær 2 000 utleigebustader. Dette er ei dobling av talet frå 2013.

Vald eller tvang kan gje problem med helse og sosiale tilhøve, og vere til hinder for å fullføre utdanning eller vere yrkesaktiv. Arbeids- og velferdsforvaltninga skal gjennom tiltak og tenester bidra til sjølvforsørging, herunder å kome i eller halde på arbeid.

NAV-kontoret skal bidra til at dei som har vore utsette for vald og har eit bistandsbehov får eit heilskapleg, koordinert og individuelt tilpassa tenestetilbod. Dette kan innebere at ein kartlegg personen sine mål, ressursar og behov for bistand på ulike område. Dersom det er behov for koordinerte tenester eller hjelp til å kome i eller halde på arbeid, skal NAV-kontoret utarbeide ein individuell plan eller ei arbeidsevnevurdering. Enkelte vil kunne ha behov for inntektssikring eller bistand til ein trygg stad å bu. Dette kan vere ein føresetnad for at ein lukkast med den arbeidsretta oppfølginga.

Som eit ledd i arbeidet med å heve kompetansen i NAV-kontoret om personer som har vore utsette for vald, har Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeidd ein nettbasert rettleiar for dei tilsette. Rettleiaren gir informasjon om NAV-kontoret sine verkemiddel, om samhandling med andre relevante aktørar og praktisk rettleiing i sakene.

Ein del personar som bryt ut av eit samliv der dei har vore utsette for vald, vil ha behov for behandling i helsetenesta eller i regi av familieverntenesta. Regjeringa styrkjer i 2017 kompetansen om vald og overgrep både i familieverntenesta og i helsetenesta.

Eg viser elles til Prop. 12 S (2016-2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017- 2021) som regjeringa la fram 28. oktober 2016.