Skriftlig spørsmål fra Hans Olav Syversen (KrF) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:879 (2016-2017)
Innlevert: 22.03.2017
Sendt: 22.03.2017
Besvart: 28.03.2017 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Hans Olav Syversen (KrF)

Spørsmål

Hans Olav Syversen (KrF): Da Stortinget vedtok at det tariff-festede sluttvederlaget skulle beskattes som arbeidsinntekt var det ikke ønskelig at dette samtidig skulle føre til avkortning av ulike NAV-ytelser. Dette ble stadfestet i et anmodningsvedtak 17/12-2016. Undertegnede gjorde i debatten oppmerksom på at dersom det ga betydelige økonomiske konsekvenser regnet jeg med at regjeringen ville komme tilbake til Stortinget.
Kan statsråden nå si noe om økonomiske konsekvenser og eventuelle nye vurderinger knyttet til hele sluttvederlags-ordningen?

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Fram til 2016 var det et særskilt skattefritak for det tariffestede sluttvederlaget. Dette innebar at det skattemessig ikke ble ansett som arbeidsinntekt og/eller pensjonsgivende inntekt. Som følge av at det tariffestede sluttvederlaget tidligere ikke var underlagt alminnelige inntektsbeskatningsregler og dermed ikke ble ansett som arbeidsinntekt og pensjonsgivende inntekt, var sluttvederlaget ikke omfattet av avkortningsreglene for en rekke folketrygdytelser. Det inngikk heller ikke i opptjeningen og beregningen i de ytelsene som beregnes på grunnlag av arbeidsinntekt eller pensjonsgivende inntekt.

I desember 2015 vedtok Stortinget at det tariffestede sluttvederlaget skulle likestilles med andre sluttvederlag, og at det derfor ikke lenger skulle unntas beskatning. Det tariffestede sluttvederlaget blir nå beskattet som arbeidsinntekt, og det anses videre som pensjonsgivende inntekt. Skatteendringen ble innført for nye tilfeller med virkning fra inntektsåret 2016.

Anmodningsvedtaket av 17.12.2016 ser ut til å bygge på en forutsetning om at det i desember 2016 eksisterte en praksis for å ikke avkorte "Nav-ytelser". Dette er ikke tilfelle. Gjeldende regelverk og praksis etter 1. januar 2016 er at sluttvederlaget nå inngår i opptjeningen og beregningen for en rekke trygdeytelser samtidig som det kan komme til avkorting mot enkelte trygdeytelser.

Disse konsekvensene av skatteendringen følger direkte av folketrygdloven slik lovbestemmelsene er utformet. Departementet kan ikke be Arbeids- og velferdsetaten om å praktisere folketrygdlovens bestemmelser i strid med lovens ordlyd. En endring av reglene for avkortning av trygdeytelsene forutsetter derfor at det vedtas nødvendige lov- og forskriftsendringer som spesifikt unntar det aktuelle sluttvederlaget fra avkortning, samt at det bevilges midler knyttet til konsekvensene av regelverksendringene.

De enkelte ordningene

Inntektsbegrepet i folketrygden er ikke harmonisert, og det vil dermed gjelde noe ulike regler for de ulike ytelsene. Før jeg kan gjøre rede for de økonomiske konsekvensene av å innføre unntak i avkortningsreglene, er det derfor nødvendig å redegjøre for de konsekvenser skatteendringen har hatt for de ulike ytelsene.

Dagpenger

Som følge av at det tariffestede sluttvederlaget tidligere ikke ble ansett som arbeidsinntekt og underlagt alminnelige inntektsbeskatningsregler, ble dette heller ikke i dagpengeordningen ansett som lønn og arbeidsinntekt iht. folketrygdloven § 4-3, § 4-4 og § 4-11. Det inngikk dermed ikke i minsteinntekten og dagpengegrunnlaget, og dagpenger kunnet innvilges selv om søkeren for samme periode mottok tariffestet sluttvederlag.

Når det tariffestede sluttvederlaget nå beskattes som arbeidsinntekt og anses som pensjonsgivende inntekt, vil dette anses som arbeidsinntekt etter folketrygdloven § 4-3, § 4-4 og § 4-11, og det tariffestede sluttvederlaget vil inngå i minsteinntekten og beregningsgrunnlaget for dagpengene.

Etter folketrygdloven § 4-3 første ledd må man ha tapt arbeidsinntekt for å få rett til dagpenger, og det følger av tredje punktum at man ikke anses å ha tapt inntekt om man for det aktuelle tidsrommet har krav på lønn. Det kan derfor ikke innvilges dagpenger for den perioden en arbeidsledig har rett på et sluttvederlag som er å anse som arbeidsinntekt. Dagpenger vil da først kunne innvilges etter den perioden hvor sluttvederlaget dekker lønnstapet. Dagpengene blir altså ikke redusert/avkortet mot sluttvederlaget, men dagpengeperioden vil forskyves dersom arbeidssøkeren får et skattepliktig sluttvederlag. Arbeids- og sosialdepartementet kan etter fjerde og femte punktum gi forskrifter som avviker fra lovens vilkår om at man ikke anses å ha tapt inntekt om man for det aktuelle tidsrommet har krav på lønn. Unntaksregler om at man skal kunne innvilge dagpenger for det samme tidsrommet som dagpengesøkeren har rett på sluttvederlag fra sluttvederlagsordningen krever dermed ikke lovendringer, men kan gis i forskrift.

Uføretrygd

Ved beregning av uføretrygd, er det iht. folketrygdloven § 12-11 gjennomsnittet av søkers pensjonsgivende inntekt tre av de fem siste årene før uføretidspunktet som inngår i grunnlaget for beregning av uføretrygd. Etter skatteendringen behandles det tariffestede sluttvederlaget som andre sluttvederlag og er pensjonsgivende inntekt. Det vil da inngå i grunnlaget for beregning av uføretrygd. Når det tariffestede sluttvederlaget nå er pensjonsgivende inntekt, kan det føre til reduksjon i uføretrygden etter § 12-14 andre ledd. En endring slik at sluttvederlag fra sluttvederlagsordningen ikke skal føre til reduksjon i uføretrygden forutsetter at det gis et særlig unntak for dette i folketrygdloven § 12-14 andre ledd eller i forskrift til bestemmelsen.

Stønader til enslig mor eller far

Etter folketrygdloven § 15-9 avkortes overgangsstønaden mot arbeidsinntekt. Som arbeidsinntekt regnes pensjonsgivende inntekt, og overgangsstønaden ble dermed ikke avkortet mot det tariffestede sluttvederlaget før skatteendringen. Når det tariffestede sluttvederlaget nå anses som pensjonsgivende inntekt, avkortes overgangsstønaden mot dette. En endring slik at sluttvederlag fra sluttvederlagsordningen ikke skal føre til reduksjon i overgangsstønaden forutsetter at det gis et særlig unntak for dette i folketrygdloven § 15-9.

Ytelser til gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier (etterlatteytelser)

Når det tariffestede sluttvederlaget nå anses som pensjonsgivende inntekt, inngår dette i avdødes pensjonsopptjening og gir økt beregningsgrunnlag dersom avdøde mottok slikt sluttvederlag før dødsfallet. Etterlattepensjon avkortes mot gjenlevendes arbeidsinntekt, dvs. at dersom gjenlevende mottar tariffestede sluttvederlaget vil dette kunne medføre avkortning i etterlattepensjonen. En endring slik at det tariffestede sluttvederlaget ikke skal føre til reduksjon i ytelsene til gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier forutsetter at det gis et særlig unntak for dette i folketrygdloven §§ 16-8 og 17-8.

Arbeidsavklaringspenger

Etter folketrygdloven § 11-15 inngår pensjonsgivende inntekt i grunnlaget for beregning av arbeidsavklaringspenger. Når det tariffestede sluttvederlaget nå anses som pensjonsgivende inntekt, vil det inngå i grunnlaget for arbeidsavklaringspenger. Skatteendringen har ikke ført til noen endring i reglene for reduksjon av arbeidsavklaringspenger. Etter folketrygdloven § 11-19 skal både pensjonsgivende inntekt og økonomiske ytelser fra arbeidsgiver i forbindelse med oppsigelse eller fratreden selv om denne ikke er pensjonsgivende føre til at arbeidsavklaringspengene reduseres med samme beløp. Arbeidsavklaringspengene ble altså avkortet mot det tariffestede sluttvederlaget også før skatteendringen.

Barnepensjon

I tilfeller der begge foreldrene er døde, vil tariffestet sluttvederlag foreldre har mottatt før dødsfallet (og etter dette ble skattepliktig) inngå i deres pensjonsopptjening og gi høyere beregningsgrunnlag for barnepensjonen.

Alderspensjon

Når sluttvederlag anses som pensjonsgivende inntekt, vil dette i henhold til gjeldende regler inngå i beregningsgrunnlaget for alderspensjon.

Budsjettkonsekvenser

I Prop. 1 S (2016-2017) Arbeids- og sosialdepartementet ble det redegjort for at skatteendringen har medført at enkelte trygdeytelser nå blir avkortet mot det tariffestede sluttvederlaget, og at dette nå inngår i grunnlaget for opptjening og beregning av flere folketrygdytelser. Det ble videre på overordnet nivå gjort rede for at skatteendringen på usikkert grunnlag i sum medfører noe merkostnader på grunn av høyere

opptjenings-/beregningsgrunnlag og noe innsparing som følge av økt avkortning av ytelsene, men at netto budsjetteffekt samlet sett antas å være marginal. Underforstått beskriver dette konsekvensene for trygdeytelser.

I anmodningsvedtaket ber Stortinget regjeringen om å reversere de konsekvensene skatteendringen har hatt for avkortingsreglene. Dvs. at fordelen, som er at sluttvederlaget gir opptjening av rettigheter og høyere stønadsnivå, beholdes, mens ulempen, som er at ytelsen avkortes avvikles. Den budsjettmessige konsekvensen ved dette, følger av at man beholder merkostnaden knyttet til endringen, men fjerner innsparingen. Effekten av skatteendringen vil dermed ikke lenger være uten budsjetteffekt for folketrygden.

Det er stor usikkerhet knyttet til beregningen av de økonomiske konsekvensene for de enkelte ytelsene. Beregningene anslår helårsvirkningen for 2017.

For dagpengebevilgningen er merkostnaden knyttet til opptjening av rettigheter og høyere stønadsnivå på usikkert grunnlag anslått til om lag 50 mill. kroner i 2017, mens innsparingen knyttet til at det nå ikke tilstås dagpenger under arbeidsløshet før etter den perioden sluttvederlaget kompenserer for bortfall av lønn er anslått til om lag 50 mill. kroner. For dagpengebevilgningen vil regelverksendringen som foreslås i anmodningsvedtaket innebære et økt bevilgningsbehov på anslagsvis 50 mill. kroner.

For uføretrygdbevilgningen er merkostnaden knyttet til opptjening av rettigheter og høyere stønadsnivå på usikkert grunnlag anslått til om lag 0,2 mill. kroner, og om lag 3,2 mill. kroner når full effekt antas å inntreffe i 2037. Innsparingen knyttet til avkortningsreglene er anslått til om lag 0,1 mill. kroner i 2017, og til 2,5 mill. kroner når helårseffekten antas å inntreffe i 2026. For uførebevilgningen vil regelverksendringen som foreslås i anmodningsvedtaket på kort sikt innebære et økt bevilgningsbehov på anslagsvis 0,1 mill. kroner.

For bevilgningen til etterlatte er merkostnaden knyttet til opptjening av rettigheter og høyere stønadsnivå på usikkert grunnlag anslått til om lag 0,1 mill. kroner når denne får full effekt i 2060, mens innsparingen knyttet til avkortningsreglene er anslått til om lag 0,6 mill. kroner. For bevilgningen til etterlatte vil regelverksendringen som foreslås i anmodningsvedtaket innebære et økt bevilgningsbehov på anslagsvis 0,6 mill. kroner.

Kun 0,8 pst. av de som mottar overgangsstønad er over 55 år, og endringen antas å ikke ha noen økonomiske konsekvenser for denne ytelsen.

På usikkert grunnlag ansås det dermed at helårseffekten av å ikke avkorte dagpenger, uføretrygd, etterlatteytelser og overgangsstønad mot sluttvederlaget, vil gi økte kostnader på trygdebudsjettet på om lag 50 mill. kroner. Effekten er størst på dagpenger.

I tillegg til å bidra til et mer komplekst og mindre oversiktlig regelverk, vil et unntak i avkortningsreglene for det tariffestede sluttvederlaget kreve en manuell behandling av sakene, noe som vil være krevende å administrere. Det er uheldig å legge opp til rutiner som innebærer at stønadsmottagerne selv må sørge for at saken blir korrekt, og en slik manuell operasjon innebærer en risiko for feil og forskjellsbehandling.

At de aktuelle trygdeytelsene nå blir avkortet mot det tariffestede sluttvederlaget, er en naturlig følge av at dette etter skatteendringen anses som arbeidsinntekt og pensjonsgivende inntekt. At det nå behandles som annen arbeidsinntekt og pensjonsgivende inntekt er dermed fullt ut i samsvar med de grunnleggende prinsippene i trygde- og skattesystemene. En annen løsning enn den som følger av de generelle reglene, vil kreve relativt omfattende særbestemmelser og avvik.

Det har ikke vært vanlig å gi enkelte grupper unntak fra reglene om at arbeidsinntekten de mottar skal medføre reduksjon av trygdeytelsen. Jeg mener generelt at det er lite ønskelig å gi denne type særregler til enkeltgrupper, både fordi det er krevende å begrunne noen enkeltgruppers særbehov fremfor andres, og fordi unntak generelt fører til et mindre oversiktlig regelverk.