Skriftlig spørsmål fra Marie Ljones Brekke (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:882 (2016-2017)
Innlevert: 22.03.2017
Sendt: 23.03.2017
Besvart: 30.03.2017 av utenriksminister Børge Brende

Marie Ljones Brekke (KrF)

Spørsmål

Marie Ljones Brekke (KrF): Fredag 10. mars ble de tre lederne fra den opposisjonelle sentrum-høyre-koalisjonen i Hviterussland arrestert og fengslet under en fredelig demonstrasjon mot regjeringens nye såkalte «antiparasitt-lov».
Har ministeren reagert overfor hviterussiske myndigheter for å få dem til å løslate disse og andre politiske fanger, og hvilke virkemidler vil utenriksministeren bruke for å sikre at Hviterussland respekterer grunnleggende menneskerettigheter som ytrings- organisasjonsfrihet?

Begrunnelse

I februar har flere tusen mennesker i Hviterussland protestert mot håndhevingen av en lov som ble vedtatt i 2015. Denne «antiparasitt-loven» gjør det ulovlig å være arbeidsledig i mer enn seks måneder i året. De som er det, skal straffes med bøter pålydende drøyt kr 2 000. Siden protestene mot denne loven startet i februar, har om lag hundre mennesker blitt arrestert, herav flere journalister.

Ifølge menneskerettighetsorganisasjonen Vyasna beskrives arrestasjonene som voldelige, utført av politimenn uten uniform som henter mennesker ut av kollektivtransport og kaster dem inn i umarkerte biler. Blant de arresterte er ledere fra de tre politiske partiene som utgjør den opposisjonelle sentrum-høyre koalisjonen: Belarusian Christian Democracy, United Civic Party og For Freedom Movement.

Hviterussland, ofte omtalt som Europas siste diktatur, har blitt sterkt kritisert av OSSE for omfattende valgfusk og et sterkt, autoritært styre.

Nylig har det amerikanske utenriksdepartementets rapport om Hviterussland omtalt massive menneskerettighetsbrudd i landet, særlig med tanke på myndighetenes ansvarsfraskrivelse overfor politisk motiverte arrestasjoner og kidnappinger.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Regjeringen har med voksende uro fulgt hviterussiske myndigheters håndtering av den senere tids demonstrasjoner. Dette gjelder ikke minst arrestasjonene av blant andre journalister og opposisjonspolitikere. Jeg har gitt offentlig uttrykk for min bekymring og for at de arresterte må løslates. Jeg har også understreket at forsamlingsfriheten må respekteres, og at bruk av vold mot fredelige demonstranter er uakseptabelt.

Denne negative utviklingen kommer etter en periode med visse oppmuntrende utviklingstrekk i Hviterussland. Landet har også indikert et ønske om å styrke sin deltakelse i europeisk samarbeid. Seks politiske fanger ble løslatt høsten 2015, etter at Norge og andre europeiske land i lengre tid hadde krevd dette. Disse utviklingstrekkene skapte grunnlaget for at EU og Norge i 2016 kunne oppheve mesteparten av sine restriktive tiltak overfor landet. Dette ble gjort for å oppmuntre til ytterligere skritt i riktig retning.

Samtidig som vi har sett enkelte positive signaler, har vi understreket at et fordypet samarbeid vil være vanskelig hvis ikke landet viser vilje til å respektere grunnleggende menneskerettigheter og prinsipper knyttet til demokrati og rettsstat. Dette formidlet jeg direkte til utenriksminister Makej under en samtale i 2016. I vår bilaterale kontakt har vi særlig fremhevet vår kritiske holdning til Hviterusslands bruk av dødsstraff, som er et vesentlig hinder for tettere integrasjon i Europarådets samarbeid.

Vi ønsker å se Hviterussland fullt integrert i Europa som et fritt og demokratisk samfunn, men veien dit synes lang. Norges bidrag til en slik utvikling gir best effekt når vi opptrer sammen med våre internasjonale partnere. Flere internasjonale fora utgjør viktige rammer for å holde landets myndigheter ansvarlig for å etterleve sine forpliktelser. Eksempler er FNs menneskerettighetsråd og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). Her vil Norge fortsatt være en aktiv deltager. Også OSSEs parlamentarikerforsamling har en viktig rolle å spille.

Norge har gjennom mange år støttet krefter i Hviterussland som arbeider for å fremme demokrati og styrke respekten for menneskerettighetene, og har også støttet disse økonomisk. Siden hviterussisk lovgivning nå har umuliggjort direkte støtte til slike aktører internt i landet, har Norges bidrag i senere år gått via internasjonale organisasjoner.