Skriftlig spørsmål fra Kirsti Bergstø (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:891 (2016-2017)
Innlevert: 22.03.2017
Sendt: 23.03.2017
Besvart: 03.04.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kirsti Bergstø (SV)

Spørsmål

Kirsti Bergstø (SV): Blant 57 publiserte rapporter om tilsyn med tjenestene til mennesker med utviklingshemming i 2016, ble det påvist 98 lovbrudd. Mange får ikke det omfanget av tjenester som de har krav på. Brukermedvirkningen er fraværende. Tjenestene mangler kompetanse og kommunene mangler internkontrollsystemer.
Hva gjør regjeringen for å rette opp i forholdene?

Begrunnelse

«I intervju kom det fram at det er tilfelle der brukarar ikkje får gjennomført aktivitet som er satt opp på dagsplan, ikkje får tenester i det omfanget som går fram av vedtaket deira eller ikkje får enkelte besøk eller tilsyn, på grunn av at personalet må hjelpe andre brukarar.», kan en lese fra tilsynsrapporten med Ulstein kommune. Det finnes rikelig med tilsvarende påstander i de andre 56 tilsynsrapportene.

«Vedtakene er standardiserte og ikke individuelt utformet», kan en lese fra tilsynsrapporten med Kristiansand kommune. Manglende individuelle tjenester er omtalt i svært mange av de 57 tilsynsrapportene.

Mange tjenestemottakere blir ikke involvert i vedtaksprosessen til tross for lovens bestemmelser om brukermedvirkning. I noen tilfeller blir heller ikke tjenestemottakerne informert om vedtakene som er fattet om deres eget tjenestetilbud.

De årlige tilsynsmeldingene fra Helsetilsynet viser at det i 80-90 prosent av tilfellene gis dispensasjon fra lovens kompetansekrav ved utøvelse av tvang og makt overfor mennesker med utviklingshemming. Tilsynsrapportene fra 2016 viser en generell mangel på sosialfaglig kompetanse, både når det gjelder fagutdannet og høgskoleutdannet personell.

Vi vet at svært få personer med utviklingshemming får velge hvor, hvordan og med hvem de skal bo. De fleste må ta til takke med den ledige plassen i det kommunale bofellesskapet som de tilbys. Få har muligheter for å flytte hvis de mistrivs. For å hindre at den ene beboeren forulemper den andre, er det ikke uvanlig med «skjermingstiltak».

Den som leser tilsynsrapporter fra feltet, vil sitte igjen med et inntrykk av forhold som ville vært uakseptable for folk flest. De kommunale tjenestene til mennesker med utviklingshemming kom med sosialtjenesteloven i 1991. Når forholdene ikke er blitt forsvarlige etter 26 år, kan det være rimelig å stille spørsmål med om den statlige styringen med sektoren bør styrkes. I følge Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU), var forholdene bedre i reformperioden (1991-1996), en periode som var preget av sterk statlig styring.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg er svært opptatt av at alle mennesker skal ha tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester. Denne regjeringen har som målsetting å skape pasientenes- og brukernes helsetjeneste. Gjennom økte bevilgninger, klare prioriteringer og nye løsninger viser regjeringen at den prioriterer helse- og omsorgstjenester til alle.

Det følger av helse- og omsorgstjenesteloven at kommunene skal sørge for at alle som oppholder seg i kommunen får nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunen skal organisere sitt tjenestetilbud slik at pasienter og brukere og deres representanter, kan medvirke ved gjennomføringen av helse- og omsorgstjenester.

Spørsmålet fra representant Bergstø viser at tilsyn er viktig. Hendelsesbaserte tilsynssaker starter enten på bakgrunn av klager fra pasienter og pårørende og eller på bakgrunn av opplysninger fra andre kilder som kan tyde på svikt eller risiko i helse- og omsorgstjenestene. Valg av tema eller område for planlagte tilsyn skjer gjennom en prosess der fylkesmennene og Statens helsetilsyn vurderer hvor det er stor risiko for svikt.

Tilsynsrapporter som utarbeides etter tilsynsbesøk bør brukes av virksomhetene på en systematisk måte. Hendelsesanalyse er et viktig verktøy for å lære av uønskede hendelser og finne ut hvorfor noe gikk galt. Regjeringen legger til grunn at ledelsen i kommunen iverksetter tiltak for å sikre at kommunen tar ansvar for å korrigere påviste lovbrudd.

God styring og ledelse er en forutsetning for å kunne gi gode helse- og omsorgstjenester. Derfor vedtok regjeringen en ny forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2017. Den slår tydelig fast at det er toppledelsen som har ansvaret for at virksomheten planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres. Statens helsetilsyn er i gang med et forskningsprosjekt for å undersøke effekten av planlagte helsetilsyn, og studere sammenhengen mellom tilsyn, organisasjonsendringer og tjenestekvalitet. Prosjektet skal utforske hvordan ledere og helsepersonell opplever tilsyn for bedre å forstå mekanismer for endring, og evaluere effekt på organisasjonsnivå og på tjenestekvalitet.

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten har et selvstendig ansvar for systematisk å gjennomgå og vurdere styringssystemet opp mot tilgjengelig statistikk og informasjon om virksomheten. I dette følger å forebygge og rette avvik, samt hindre at avvik finner sted igjen. Vi vet at det er store variasjoner i tjenestetilbudet mellom kommunene. Gjennom etableringen av et kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) vil vi få økt kunnskap om i hvilken grad tjenestene faktisk fungerer etter hensikten og oppnår de resultatene som ønskes, og om pasienter og brukere mottar gode tjenester.

Videre har vi oppnevnt et lovutvalg som skal gjennomgå reglene om bruk av tvang i helse- og omsorgstjenesten. Mandatet omfatter blant annet vurdering av helse- og omsorgs-tjenestelovens kapittel 9 om tvang overfor psykisk utviklingshemmede. Utvalget skal foreslå nødvendige lovendringer for å møte behovene i dagens og framtidens helse- og omsorgs-tjeneste. Forslaget skal støtte oppunder regjeringens mål om å skape pasientens og brukerens helse- og omsorgstjeneste. Utvalget skal avgi sin innstilling innen 1. september 2018.

For å bidra til en faglig sterk tjeneste og bidra til at den kommunale helse- og omsorgs-tjenesten har tilstrekkelig og kompetent bemanning, lanserte regjeringen i Prop. 1 S. (2015-2016) Kompetanseløft 2020. Kompetanseløft 2020 består av om lag 50 tiltak med en samlet bevilgning på 1,2 mrd. kroner i 2017. I kompetanseløft 2020 er det noen særskilte tiltak rettet mot personer med utviklingshemming. For å øke kompetansen i helse- og omsorgstjenestene til personer med utviklingshemming ble det i 2014 opprettet en kommunal tilskuddsordning. Kommunen som mottar tilskudd skal sikre fagutvikling, kompetanseheving og ha nasjonal overføringsverdi. Videre er Helsedirektoratet i ferd med å utvikle "Mitt livs ABC", en opplæringspakke som skal sikre grunnleggende kompetanse hos personell som yter helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming.

Avslutningsvis vil jeg nevne den offentlige utredningen NOU 2016:17 På lik linje. Høringen ble avsluttet 2. mars i år. Utvalget ble opprettet som et resultat av Stortingets behandling av Meld. St. 45 (2012-2013): Frihet og likeverd, og har kartlagt levekårene til mennesker med utviklingshemming. Utvalget foreslår åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming. Rett til selvbestemmelse og god helse og omsorg er to av åtte tiltaksløft. Barne- og likstillingsdepartementet har det koordinerende ansvaret for oppfølgingen av rapporten. Regjeringen vil vurdere på hvilken måte NOUen eventuelt kan følges opp.