Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:892 (2016-2017)
Innlevert: 23.03.2017
Sendt: 23.03.2017
Besvart: 03.04.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Vil regjeringen legge frem en ny strategi for innvandrerhelse og når vil det i tilfellet bli gjort?

Begrunnelse

Den nasjonale strategien om innvandreres helse 2013–2017, går ut i år. Spørsmålsstilleren er blitt gjort kjent med at det er bekymring i frivilligheten for at denne ikke skal videreføres og at det er gitt signaler om at det ikke vil komme en ny strategi.
I den nåværende strategien ble Diabetesforbundets arbeid med informasjon og veiledning om diabetes, kost- og aktivitet eksplisitt nevnt og arbeidet er styrket og fulgt opp i statsbudsjettene. Spørsmålet er hvordan innvandrerhelse- satsingen blir ivaretatt når nå strategiperioden går ut.
Spørsmålsstilleren mener at behovene for en nasjonal strategi for innvandrerhelse er styrket etter forrige strategi ble lagt fram. Det er nødvendig med en ny strategi som omhandler nevnte område, men som også bør være langt bredere. Helsetjenesten skal ivareta innvandrere som har vært her lenge og personer med innvandrerbakgrunn, men også de mange med kort botid i Norge.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013 – 2017 Likeverdige helse- og omsorgstjenester – god helse for alle, ble lagt frem av den forrige regjeringen. Strategien er inne i sitt siste år. Strategien har fått god mottakelse i helsefag- og innvandrermiljøene. Nær alle tiltak i strategien er fulgt opp av denne regjeringen. Strategien har et særlig fokus på kunnskapsutvikling om innvandreres helse og kommunikasjonsutfordringer. Det er viktig å påpeke at innvandrere i Norge ikke er en ensartet gruppe. Utfordringene varierer avhengig av blant annet opprinnelsesland og oppholdstid i Norge.
Departementet finansierer årlig forskning gjennom de regionale helseforetakene og gjennom Norges forskningsråd. Disse midlene kan finansiere forskning på ulike sider ved innvandrer-helse, forutsatt at søknadene når opp i konkurransen. Programmene departementet finansierer gjennom Norges forskningsråd er fordelt på henholdsvis forebygging og folkehelse (Bedre helse- og livskvalitet), tjenesteforskning (Gode og effektive helse- omsorgs- og velferdstjenester) og behandling, diagnostikk og rehabilitering (God og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering). Flere av programmene nevner behovet for mer kunnskap om innvandrer-/minoritetshelse spesielt. Programmene ble startet opp i henholdsvis 2015 og 2016 slik at det så langt er for tidlig å si noe konkret om resultater av programsatsingen.
Det pågår flere forskningsprosjekter på kreftforekomst hos innvandrerkvinner og overlevelse av kreft hos innvandrere. Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Helsedirektoratet vurdere særskilte tiltak for å styrke innvandrerkvinners oppmøte i mammografiprogrammet. Helse-direktoratet anbefaler at man avventer dette til resultatene fra de pågående forsknings-prosjektene foreligger da disse kan være av betydning for hvilke tiltak som bør iverksettes.
Gjennom Nasjonalt kompetansesenter for migrasjon- og minoritetshelse (NAKMI) tilbys helse- og omsorgstjenesten kurs om innvandreres helse og deres kulturelle forståelse av helse.
Regjeringen har lagt frem en rekke stortingsmeldinger i perioden. I disse er innvandreres helsemessige og kulturelle utfordringer og tiltak omtalt. I tillegg er det foretatt en rekke tiltak som også vil ha positiv innvirkning på helsetjenestetilbudet til innvandrere. Blant annet har helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som har stor tilslutning i innvandrerbefolkningen, fått en betydelig styrking i perioden. Tjenesten er gratis og er i mange kommuner spesielt tilrettelagt for innvandreres behov.
Det har vært en økning i etablering av frisklivssentraler i kommunene i perioden. Flere av disse har særlig fokus på gruppetilbud for innvandrerkvinner som står i fare for å utvikle diabetes type 2. Tilbudene inneholder bl.a. kostholdsveiledning og fysisk aktivitet.
Regjeringen følger opp tolkeutvalgets rapport NOU 2014:8 Tolking i offentlig sektor, og har bl.a. sørget for at det er innført en ny bestemmelse i forvaltningsloven § 11e, som innebærer et forbud mot bruk av barn som tolk.
I mandatet til palliasjonsutvalget inngår at det i sitt forslag til løsning skal ta hensyn til minoritetsgrupper og kulturelle forskjeller i befolkningen.
Jeg vil gi Helsedirektoratet i oppdrag å evaluere strategien og komme med forslag til oppfølging av denne. Basert på dette vil jeg ta stilling til om strategiperioden skal forlenges eller om det skal utarbeides en ny strategi om innvandreres helse.