Skriftlig spørsmål fra Tove-Lise Torve (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:902 (2016-2017)
Innlevert: 24.03.2017
Sendt: 24.03.2017
Besvart: 03.04.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Tove-Lise Torve (A)

Spørsmål

Tove-Lise Torve (A): Kan statsråden gjøre rede for hvor mye Helse Møre og Romsdal sparer på å stenge barneavdelingen ved Kristiansund sykehus i påsken, og er statsråden komfortabel med å påføre foreldre og barn de ekstra bekymringene stengt barneavdeling gir?

Begrunnelse

I oktober 2014 ble barneavdelingen ved Kristiansund sykehus helgestengt, blant annet for å spare fire millioner kroner i året. Etter sterk kritikk både fra foreldre, lokalsamfunn og helsetilsyn har helseforetaket nå delvis åpnet barneavdelingen i helgene, riktignok med et redusert tilbud.

Vedtak om stengt barneavdeling i høytider og under ferieavvikling står fortsatt ved lag. Foreldre og lokalsamfunn krever at barneavdelingen skal være åpen og forsvarlig bemannet 24 timer i døgnet året rundt. Påsken står snart for døren og barneavdelingen blir stengt. Foreldre med alvorlig syke barn gruer seg, føler utrygghet og mange spørsmål melder seg. Vil deres barn få behov for innleggelse i påsken? Hvordan blir været med tanke på evt. helikoptertransport? Vil barnet mitt bli påført ekstra belastninger grunnet stengt avdeling og lengre reisetid til Ålesund eller Trondheim?

Dette handler om trygghet for liv og helse for syke barn på Nordmøre og i Romsdal. Mange mener det er uverdig at helseforetaket vil spare penger på barnas trygghet.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg viser til mitt svar på spørsmål 727 til representanten Torve 1. mars d.å. om samme sak.

Helse Midt-Norge opplyser at barneavdelingen i Kristiansund har vært stengt ti dager i påsken og åtte uker om sommeren siden slutten av 2012 (fire uker siden slutten av 90-tallet). Om sommeren har det vært åpen barnepoliklinikk på dagtid i fire uker, vekselvis i Kristiansund og Molde. Helse Midt-Norge opplyser videre:

- Stengningsperiodene blir hvert år vedtatt av styret i Helse Møre og Romsdal, og hovedårsaken er pasientsikkerhet, kvalitet og ressursutnytting. Sesongvariasjonene er store, og infeksjonsrelatert sykdom gir en betydelig større pågang om vinteren enn under påske- og sommersesongen. Under sommerstengningen har totalbelegget i Ålesund, inkludert barn fra Nordmøre og Romsdal, ligget på 30-40 pst.

- Bruk av arbeidstimer i passiv beredskap går ut over kapasiteten for aktivt arbeid på dagtid. Derfor er sesongstengning av sengepost og vaktberedskap først og fremst gjort for å omdisponere ressurser til periodene med behov for stor aktivitet.

- Dette handler også om at å gjennomføre ferieavvikling med så små personalgrupper, gir uforholdsmessig stor belastning på dette personalet og/eller et stort vikarforbruk.

- Nasjonale undersøkelser viser at stor vikaravhengighet representerer et kvalitetsproblem og gir økt pasientrisiko. Med full drift i påsken og i ferieavviklings-perioden ville det være behov for betydelig bruk av vikarer, fordi legegruppen på Barne- og ungdomsavdelingen i Kristiansund ikke er stor.

- Helse Møre og Romsdal har laget behandlingsplaner for barn med særlige behov, og det er samarbeid med andre avdelinger på sykehuset samt barneavdelingene i regionen. For noen behov finnes det ikke akuttilbud i Møre og Romsdal og en må direkte til St.Olavs Hospital eller andre universitetssykehus.

Som oppgitt i svar på spørsmål 727 så er det flere sykehus over hele landet som har perioder med feriestenging. Dette er de fleste steder en innarbeidet praksis som er godt kjent og som har vært gjennomført i mange år. Praksisen er som hovedregel ikke begrunnet med økonomi alene, men hensynet til at ansatte skal kunne avvikle lovpålagt ferie samtidig som man gjør dette på en måte som ivaretar pasientsikkerheten. Det er ledelsen ved de enkelte virksomhetene som har ansvaret for at denne praksisen gjennomføres på en måte som ivaretar et forsvarlig helsetilbud for befolkningen.