Skriftlig spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:907 (2016-2017)
Innlevert: 27.03.2017
Sendt: 28.03.2017
Besvart: 06.04.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Harald T. Nesvik (FrP)

Spørsmål

Harald T. Nesvik (FrP): Vil helse - og omsorgsministeren legge til rette for at de private tilbydere innen prosjektet «Raskere tilbake» kan få prolongert sine avtaler med 6-12 måneder utover gitt sluttdato 31.12.17?

Begrunnelse

Prosjektet «Raskere tilbake» er et nasjonalt, politisk prosjekt som startet i 2007. Det er forankret i IA—avtalen mellom partene i arbeidslivet og regjering. I 2013 ble det inngått ny IA-avtale for perioden 2014- 2018.

Formålet med prosjektet er å få sykmeldte raskere tilbake i arbeid, samt gi tilbud til de som står i fare for å bli sykmeldt slik at sykefraværet reduseres.

Med utgangspunkt i Sykefraværsutvalget, Ot.prp.nr 6 (2006-2007) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007), jf. B.innst.S.nr. 15 (2006-2007) er målgruppen personer som står i fare for å bli sykmeldt eller som er sykmeldte, herunder langtidssykemeldte, og som mottar sykepenger.

Prosjektet «Raskere tilbake» er organisert forskjellig ved landets fire regionale helseforetak.

Felles for dem er at de har igangsatt flere behandlingstilbud i eget foretak men også gjennom avtaler med private og ideelle tilbydere på områdene arbeidsrettet rehabilitering, psykisk helsevern og lettere psykiske lidelser og ortopedi.

Behandlingstilbudene er i stor grad rettet mot muskel-skjelett-lidelser og psykisk helsevern - lettere psykiske lidelser, som begge dominerer sykmeldingsstatistikken i Norge. Erfaringer tilsier at prosjektets intensjoner i stor grad oppnås ved at flere personer kommer raskere i jobb. Prosjektet har i noen grad bidratt til kortere ventetider, samt at de ulike prosjektene har utviklet økt grad av samhandling på tvers, spesielt med NAV.

Samlet bevilgning for 2017 er 600,5 mill. kr. inkludert 57 mill.kr. som overføres fra Arbeids- og sosialdepartementets budsjett. Målet med denne omleggingen er å utvikle mer likeverdige tjenester.

RHF` ene skal i felleskap innen 1. mai 2017 legge frem forslag over hvilke elementer i «Raskere tilbake»-ordningen som bør videreføres innenfor spesialisthelsetjenestens ordinære pasienttilbud. Etter at disse forslag er vurdert vil det mest sannsynlig igangsettes en anbudsprosess.

Jeg mener at det er gitt for knapp tid til gjennomføring av en slik prosess. Store anbudsprosesser som dette tar vanligvis fra 6-9 måneder om ikke lengre fra et anbud kunngjøres til valgt tiltak igangsettes. Spesialisthelsetjenestens avtalepartnere har gjennom år bygget opp kompetanse tilpasset prosjektets målsetning. Det er synd om disse kompetansemiljøene blir skadelidende som følge av en venteprosess.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Helse- og omsorgsdepartementet vil bruke 2017 til å legge om Raskere tilbake-ordningen slik at nåværende midler i større grad inngår i det ordinære pasienttilbudet, samtidig som de positive elementene i ordningen videreføres jf. omtalen i statsbudsjettet for 2017. Som ledd i dette er de regionale helseforetakene bedt om i felleskap innen 1. mai 2017 å vurdere hvilke elementer i Raskere tilbake-ordningen som bør videreføres innenfor spesialisthelsetjenestens ordinære pasienttilbud. I tillegg skal de regionale helseforetakene, under ledelse av Helse Sør-Øst, innen 1. juni 2017 vurdere fremtidig bruk av midler som har vært forvaltet av Arbeids- og velferdsetaten. Disse midlene skal målrettes arbeidsrettet rehabilitering og bidra til å understøtte opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering.

Helse Sør-Øst opplyser at de har tatt initiativ til samhandling og prosess på tvers av de fire regionale helseforetakene for besvarelse av oppdragene fra Helse- og omsorgsdepartementet. Det er opprettet en intern arbeidsgruppe i hver region, 30. og 31.januar ble det avholdt en dialogkonferanse for disse, 13. og 14. februar ble det arrangert en dialogkonferanse for prosjektledere i Raskere tilbake fra hele landet med fokus på muskel-skjelett og angst/depresjon og 9. mars ble det arrangert en dialogkonferanse med alle de private avtalepartene i Raskere tilbake. Helse Sør-Øst vil innen fristen levere en samlet rapport som vil inneholde vurderinger av hvilke elementer innen ordningen som anbefales videreført. I den sammenheng vil det også gjøres vurderinger om eventuell prolongering av avtaler med private tilbydere.

Det er positivt med en slik samlet gjennomgang av Raskere tilbake-tilbudene for å sikre mer likeverdige tilbud, samtidig som vi sørger for at gode pasienttilbud videreføres innenfor ordinær helsetjeneste. De regionale helseforetakene har lagt opp til grundige og gode prosesser der også private tilbydere har full anledning til å bidra med sine innspill. Jeg legger til grunn at de regionale helseforetakene vil sørge for å videreføre gode pasienttilbud i regi av private tilbydere. Endelig beslutning om framtidig bruk av midlene må på vanlig måte avvente beslutning i tilknytning til statsbudsjettet for 2018.