Skriftlig spørsmål fra Martin Henriksen (A) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:921 (2016-2017)
Innlevert: 30.03.2017
Sendt: 31.03.2017
Besvart: 07.04.2017 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Martin Henriksen (A)

Spørsmål

Martin Henriksen (A): Hvilke spesifikke tiltak har regjeringen egentlig gjort for å rekruttere flere lærere til Nord-Norge, og hvorfor har regjeringen ventet i snart fire år når problemet er så velkjent?

Begrunnelse

Denne uken har kunnskapsministeren startet en rekrutteringsturné i Nord-Norge for å rekruttere flere lærere til landsdelen. Likevel er det enda uklart hva regjeringen vil gjøre, og statsråden sier til Aftenposten 30.mars at de «kommer raskt tilbake med konkrete tiltak.»

Det er ca. to uker igjen til søknadsfristen 15. april. Til nå virker ikke regjeringens politikk til å bidra til å skaffe flere lærere til norske klasserom. Problemet er særlig stort i Nord-Norge.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Nord-Norge er en vekstregion av stor nasjonal betydning og med stort potensial. For å utnytte disse mulighetene er vi avhengig av at også denne regionen har en god skole. Jeg ser alvorlig på situasjonen med lærermangel i nord. Utfordringene med å rekruttere lærere i landsdelen går langt tilbake i tid, og det har vist seg krevende å finne effektive virkemidler for å motvirke dette.

Da regjeringen kom i posisjon, satte vi umiddelbart i gang tunge prosesser for å styrke rekrutteringen til lærerutdanningen og læreryrket. I 2014 lanserte vi strategien Lærerløftet, med tiltak for å styrke kunnskapsskolen. Tiltakene i strategien har en nasjonal innretning og omfatter selvfølgelig også Nord-Norge. Regjeringen setter i tillegg inn ekstraordinære tiltak rettet mot landsdelen.



Tiltak med nasjonal innretning

Regjeringen forventer at høyere kvalitet i skole og lærerutdanning skal heve prestisjen til utdanning og yrke og føre til bedre rekruttering. Kvaliteten i lærerutdanningen skal styrkes nasjonalt gjennom kompetanseheving og innføring av nye grunnskolelærerutdanninger på masternivå fra og med kommende studieår. I 2016 ble det innført skjerpede karakterkrav for opptak til lærerutdanning, noe som på sikt vil gi økt status, sterkere studenter og bedre lærere.

Kunnskapsdepartementet arbeider nå med en langsiktig lærerutdanningsstrategi for enda bedre kvalitet og tettere samarbeid mellom utdanning og praksisfelt.

Som ledd i Lærerløftet har regjeringen innført strengere kompetansekrav og nye karriereveier for lærere. Vi satser videre på veiledning av nyutdannede lærere og på skolelederutdanning. På den måten vil vi både styrke skolen og elevenes læring, og gjøre læreryrket mer attraktivt. Det er viktig både å rekruttere nye lærere og beholde de som allerede er i yrket. Regjeringen har også innført et stipend for at ansatte i skolen som ikke har lærerutdanning, skal kunne kvalifisere seg gjennom praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Gjennom hele perioden har regjeringen satset tungt på videreutdanning gjennom strategien Kompetanse for kvalitet (KFK).



Tiltak rettet mot Nord-Norge

Jeg mener at videreutdanning av lærere er et tiltak som vil gi resultater på relativt kort sikt. For å gi lærere i Finnmark et videreutdanningsløft, har jeg besluttet å prioritere alle godkjente søknader til KFK fra dette fylket. Staten vil i tillegg dekke kostnader til reise og opphold for disse lærerne. Det legges opp til fleksible, regionale tilbud, tilpasset lokale behov.

Insentiver i form av nedskriving av studielån kan gi utslag i årets søkertall, men de største gevinstene er langsiktige. For studenter som starter lærerutdanning høsten 2017, innføres en ordning for nedskriving av studielån. Ordningen er særlig gunstig for kandidater som etter fullført utdanning tar jobb i Nord-Norge. Regjeringen tar sikte på at disse kan få nedskrevet lånet med et beløp i størrelsesorden 150 000 kroner. Avskrivingsbeløp vil avhenge av hvordan vilkårene i ordningen innrettes endelig. Forslag til innretning vil bli lagt frem i forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2017.

Med visjon om å gjøre Nord-Norge til en av landets mest skapende og bærekraftige regioner, lanserer regjeringen våren 2017 en nordområdestrategi. Rekruttering til lærerutdanning og til læreryrket vil inngå i denne strategien. Det er imidlertid skoleeierne som har ansvaret for å gjøre skolene til attraktive arbeidsplasser for derigjennom å sikre rekruttering både til yrke og til utdanning. Skoleeierne har derfor, sammen med lærerutdanningsmiljøene, et stort ansvar for å bidra til å løse de utfordringene som representanten Henriksen peker på.

Jeg har imidlertid tatt initiativ til dialogmøter med universitetene og andre regionale aktører i Nordland, Troms og Finnmark for å få til en få frem gode tiltak for å rekruttere til lærerutdanning og yrke. I møtene har jeg hørt og gitt støtte til en rekke gode forslag til tiltak, som for eksempel skolebesøk fra studentambassadører, kvalifiseringskurs for opptak til lærerutdanning, kvalifisering av ufaglærte som underviser i skolen, målrettet rekruttering fra kommuner, desentralisert utdanning og kompetanseheving av praksisskoler for å bygge fagmiljøer. For at lærerutdanningsmiljøene skal kunne bidra aktivt inn i disse prosessene har jeg bevilget 2,5 millioner kroner til universitetene.

Jeg er altså enig med representanten Henriksen i at å sikre tilstrekkelig rekruttering av lærere er en viktig oppgave. Jeg har satt i gang en rekke tiltak og prosesser for å bidra til dette, og noen av disse er spesielt rettet mot Nord-Norge. Det vil imidlertid være avgjørende at lokale og regionale myndigheter også er bevisst sitt ansvar, slik at vi sammen kan sikre god rekruttering til lærerutdanningene og å få dekket behovet for kvalifiserte lærere.