Skriftlig spørsmål fra Per Olaf Lundteigen (Sp) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:948 (2016-2017)
Innlevert: 05.04.2017
Sendt: 06.04.2017
Besvart: 18.04.2017 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Per Olaf Lundteigen (Sp)

Spørsmål

Per Olaf Lundteigen (Sp): Kan statsråden gjøre rede for hvilke foreldelsesregler som gjelder for enkeltvedtak om folketrygdytelser, og hvor disse er hjemlet, eller bekrefte at det er slik at vedtakene kan tas opp til ny vurdering uavhengig av hvor lang tid NAV har brukt på å oppdage feil de selv har gjort?

Begrunnelse

I tilfeller hvor enkeltvedtak om innvilgelse av folketrygdytelser er beheftet med feil som NAV selv har gjort (for eksempel i beregningsgrunnlag, virkningstidspunkt, etc.)og oppdager, sendes det ut nytt vedtak for å rette opp feilen, i etterkant. Disse vedtakene kan blant annet føre til at folk får lavere ytelse enn først innvilget, eller at det blir opprettet feilutbetalingssak. Slike vedtak kan fattes lang tid etter at ytelse er innvilget.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Sett hen til begrunnelsen for representantens spørsmål, forstår jeg det slik at det spørres om hvor lang tid tilbake Arbeids- og velferdsetaten kan kreve tilbake feilaktige utbetalinger. For å besvare spørsmålet vil jeg redegjøre for Arbeids- og velferdsetatens adgang til å omgjøre egne vedtak, vilkår for tilbakekreving og foreldelse av krav om tilbakekreving.

Forvaltningsloven § 35 hjemler forvaltningens adgang til å omgjøre egne vedtak uten at de er påklaget. Vedtak kan blant annet omgjøres når de anses ugyldige, for eksempel som følge av at feil faktum er lagt til grunn. En vanlig årsak til omgjøring av folketrygdytelser er at benyttede inntektsopplysninger har vært gale. Det er ingen begrensning i hvor lang tid tilbake forvaltningen kan omgjøre ugyldige vedtak.

Når et vedtak er omgjort til mottakerens ugunst, må Arbeids- og velferdsetaten vurdere om evt. feilaktige utbetalinger skal kreves tilbake. Hvis mottakeren forsto eller burde ha forstått at utbetalingen skyldtes en feil, har Arbeids- og velferdsetaten normalt plikt til å kreve utbetalingene tilbake. Feilaktige utbetalinger mottatt i aktsom god tro – for eksempel fordi feilen skyldes Arbeids- og velferdsetaten – kan kreves tilbake. I dette tilfellet skal det foretas en konkret vurdering av størrelsen av det feilutbetalte beløpet, hvor lang tid det er gått siden feilutbetalingen fant sted og om vedkommende har innrettet seg i tillit til utbetalingen. Kravet vil ikke kunne overstige det beløp som er i behold når vedkommende blir kjent med feilen. Reglene om tilbakekreving etter feilaktig utbetaling er gitt i folketrygdloven § 22-15.

Arbeids- og velferdsetatens adgang eller plikt til å kreve feilaktige utbetalinger tilbake begrenses av reglene i foreldelsesloven. I de tilfeller Arbeids- og velferdsetaten har begått feilen som ledet til den feilaktige utbetalingen, vil kravet foreldes etter den alminnelige foreldelsesfristen (3 år fra utbetaling). Hvis mottakeren har skyld i den feilaktige utbetalingen kan tilleggsfristen i foreldelsesloven § 10 komme til anvendelse. Kravet kan under visse forutsetninger også anses som et krav på skadeserstatning, slik at reglene i § 9 får anvendelse. Foreldelse av krav på skadeserstatning vil kunne inntreffe inntil 20 år etter at den skadevoldende handling opphørte.

I praksis frafaller Arbeids- og velferdsetaten ofte krav om tilbakebetaling i saker hvor det feilutbetalte beløpet er mottatt i aktsom god tro. Hvis beløpet kreves inn, begrenses kravet til den del av beløpet som er i behold og av fristene i foreldelsesloven.