Skriftlig spørsmål fra Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) til innvandrings- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:953 (2016-2017)
Innlevert: 06.04.2017
Sendt: 06.04.2017
Besvart: 20.04.2017 av innvandrings- og integreringsminister Per Sandberg

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF)

Spørsmål

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF): Utlendingsloven og regjeringens returstrategi slår fast at retur primært skal skje frivillig. Det er naturlig i og med at en frivillig retur koster samfunnet om lag halvparten av en tvangsreturnering. Informasjon, veiledning og saksavklaring er viktig for å bidra til frivillig retur.
Hva gjør regjeringen for å styrke arbeidet med frivillig retur, og vil regjeringen sørge for at veilednings og realitetsorienteringsprosjekt i regi av NOAS og andre uavhengige organisasjoner videreføres og styrkes?

Begrunnelse

I tillegg til å være billigere for samfunnet, bidrar frivillig retur til færre forsvinninger fra mottak og vil være en mindre psykisk belastning for asylsøkeren. NOAS’ veiledningsprosjekt og arbeid for å realitetsorientere asylsøkere har bidratt til økt andel frivillig retur. Nå melder organisasjonen at de må legge ned dette arbeidet ettersom departementet holder tilbake midler.

Per Sandberg (FrP)

Svar

Per Sandberg: Vi arbeider kontinuerlig med å utvikle og iverksette målrettede tiltak for å få flere uten lovlig opphold til å velge frivillig retur, dvs. egenorganisert eller assistert retur. En viktig del av dette arbeidet er å sette inn de riktige informasjons- og motivasjonstiltakene på rett tidspunkt, gjennom hele asylsprosessen. Videre har vi vært opptatt av å videreutvikle gode assisterte returprogrammer tilpasset særskilte nasjonaliteter og grupper. I asylmottakene er det de siste årene lagt stor vekt på samtaler og individuell oppfølging av mottaksbeboerne, og informasjonen som gis er tilpasset status i asylsaken. Gjennom denne oppfølgingen sikrer vi i større grad at beboere med avslag har forstått innholdet i vedtaket som er en forutsetning for å kunne ta et informert valg om egen fremtid, herunder valget om å returnere til hjemlandet.

Det er imidlertid en større utfordring for myndighetene å nå personer uten lovlig opphold som ikke bor i mottak med informasjon om mulighetene for å returnere til hjemlandet med økonomisk og praktisk bistand. En stor andel av målgruppen for assistert retur oppholder seg som kjent utenfor mottakssystemet. For å i større grad nå utreisepliktige både i og utenfor mottakssystemet har vi hatt en tilskuddsordning forvaltet av Utlendingsdirektoratet (UDI) hvor formålet er å bidra til flere returer gjennom informasjonstiltak om retur. Frem til 2017 har returprosjekter i og utenfor mottak kunnet få støtte, og frittstående aktører som Frelsesarmeen, Caritas og NOAS m.fl. har fått tilskudd. Vi har nylig revidert denne ordningen for å sikre at den brukes i tråd med målet om raskere retur, og har i påvente av revideringen holdt tilbake midlene i departementet. Vi har nå konkludert med at deler av ordningen skal omgjøres til anskaffelse slik at vi tydeligere kan definere innholdet i tjenesten og få økt kontroll med midlene.

Regjeringen er opptatt av at disse midlene skal brukes målrettet for å dekke informasjons- og realitetsorienteringsbehovet for utreisepliktige utenfor mottak slik at en større andel velger assistert retur. En del av ordningen skal fortsatt forvaltes som tilskudd, men det vil kun være returtiltak utenfor mottak som er aktuelle. På bakgrunn av tidligere god erfaring, er det helt avgjørende for oss at organisasjoner med høy tillit i og kontakt med målgruppen er aktive aktører på dette området, og vi ønsker tilskuddssøknader og tilbud fra alle relevante leverandører velkommen.