Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:954 (2016-2017)
Innlevert: 06.04.2017
Sendt: 06.04.2017
Besvart: 25.04.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Vil statsråden forplikte seg på til at den neste Helse og Sykehusplanen inneholder oversikt over nødvendige investeringer i bygg og medisinsk teknisk utstyr, slik at Stortinget kan ta del i de nødvendige beslutninger og prioriteringer som må fattes?

Begrunnelse

I regjeringens forslag til Nasjonal sykehusplan var det ingen samlet oversikt eller plan for investeringer i sykehusbygg eller medisinsk teknisk utstyr. Dette til tross for at utfordringene med vedlikeholdsetterslep er velkjente og betydelige, og at en del av de nye sykehusprosjektene blant annet sykehuset på Kalnes og i Drammen er ansett for å være underdimenensjonerte av fagmiljøene. Konsekvensene er høy beleggsprosent, dårlig ressursutnyttelse, svekkelse av pasientsikkerheten og forringelse av arbeidsmiljøet for de ansatte. Det er alarmerende at omlag halvparten av bygningsmassen er i dårlig teknisk stand, og at forholdene er forverret etter sykehusreformen.

Riktig dimensjonerte bygg og oppdatert medisinskteknisk utstyr fører til bedre drift og ressursutnyttelse av høyt kompetent helsepersonell. De nye sykehusene i Drammen, Ahus og Kalnes illustrerer behovet for å løfte de overordnede investeringsbeslutningene til Stortinget med utgangspunkt i den nasjonale helse og sykehusplanen.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Nasjonal helse- og sykehusplan var en viktig del av Regjeringens arbeid for å skape pasientens helsetjeneste. Andre sentrale tema var å prioritere tilbudet innenfor psykisk helse og rusbehandling, fornye, forenkle og forbedre tjenestene, bidra til nok helsepersonell med riktig kompetanse, styrke kvalitet og pasientsikkerhet, bedre oppgavedelingen og samarbeidet mellom sykehusene, samt å styrke akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Nasjonal helse- og sykehusplan gjelder for perioden 2016-2019, men beskriver og drøfter utviklingstrekk fram mot 2040. Planen gir også en oversikt over helseforetakenes investeringsplaner i perioden 2016-2019.

Gjennom planen og Stortingets behandling av denne ble overordnede politiske rammer for utvikling av framtidens spesialisthelsetjeneste fastslått. Basert på dette har jeg gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å utarbeide utviklingsplaner innen utgangen av 2018, med en tidshorisont fram mot 2035. Disse vil danne bakgrunn for arbeidet med den neste sykehusplanen.

Innenfor de vedtatte politiske rammene og årlig tildeling av ressurser, har de regionale helseforetakene ansvar for å yte nødvendige spesialisthelsetjenester. Dette innebærer også et helhetlig ansvar for å se ressurser til drift og investeringer i sammenheng og å foreta nødvendige prioriteringer. Det er de regionale helseforetakene som har ansvar for å planlegge framtidig dimensjonering og behandlingskapasitet i sykehusene. Kapasiteten avhenger ikke bare av størrelsen på sykehuset. Nye sykehusbygg vil bedre kunne legge til rette for mer effektiv sengeutnyttelse, blant annet som følge av enerom.

Dagens styringsmodell legger altså ansvaret for investeringer i bygg og medisinskteknisk utstyr til helseforetakene. Helseforetakene har prioritert økte investeringer i bygg, IKT og medisinskteknisk utstyr. I denne regjeringsperioden vil sykehusene ha investert for i gjennomsnitt om lag 10 mrd. kroner årlig. Vi har fått til flere moderne, oppgraderte og funksjonelle sykehus, og det er også omfattende investeringsplaner i årene framover.