Skriftlig spørsmål fra Odd Omland (A) til næringsministeren

Dokument nr. 15:958 (2016-2017)
Innlevert: 06.04.2017
Sendt: 06.04.2017
Besvart: 19.04.2017 av næringsminister Monica Mæland

Odd Omland (A)

Spørsmål

Odd Omland (A): I august 2016 vedtok Nærings- og fiskeridepartementet nye forskrifter om offentlige anskaffelser. Den nasjonale terskelverdien for innkjøp ble da økt fra 500 000 kroner til 1,1 mill. kroner. Dette betyr at innkjøp under 1,1 millioner kroner ikke lenger må kunngjøres og følge detaljerte regler.
Har statsråden fått innspill på ev konsekvenser av doblingen av terskelverdien, og gjelder § 7 om bruk av lærlinger også under terskelverdi?

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: I innstillingen fra næringskomiteen i forbindelse med behandlingen av ny anskaffelseslov (Innst. 358 L (2015-2016)) uttalte komiteen at "regjeringen i forskrift bør heve den nasjonale terskelverdien slik at flere kontrakter blir unntatt fra kunngjøringsplikt, og at hevingen av terskelverdien gjennomføres for alle kontrakter".

Oppfordringen fra Stortinget var i tråd med Regjeringens ønske om forenkling av anskaffelsesregelverket. Undersøkelser viste at man brukte uforholdsmessig mye ressurser på de minste anskaffelsene. Regjeringen var derfor av den oppfatning at gevinsten med et omfattende og detaljert regelverk ved de minste anskaffelsene ikke sto i forhold til kostnadene ved gjennomføringen av disse. Regjeringen hevet derfor den nasjonale terskelverdien i forskrift om offentlige anskaffelser fra 500.000 NOK til 1,1 millioner NOK.

Jeg påpeker at selv om det ikke lengre er et obligatorisk krav til kunngjøring og detaljerte regler for kontrakter under 1,1 millioner er det heller ikke fritt frem for oppdragsgiverne i disse anskaffelsene. Anskaffelsesloven gjelder for alle kontrakter over 100 000 NOK og stiller grunnleggende krav om blant annet konkurranse og likebehandling.

Det nye anskaffelsesregelverket har kun vært i kraft i en periode på i overkant av tre måneder. Planlegging og gjennomføring av anskaffelser tar relativt lang tid og det er derfor for tidlig å trekke konklusjoner om effektene av hevingen av de nasjonale terskelverdiene eller å se nærmere på konsekvensene av dette forenklingsgrepet.

Statistikken som Direktorat for forvaltning og IKT (Difi) fører over kunngjøringer av anskaffelser gir likevel noen indikasjoner på tendenser etter hevingen av de nasjonale terskelverdiene. Ifølge statistikken var det det i januar og februar 2017 en nedgang på antall kunngjøringer på 21,5 prosent sammenlignet med samme tidspunkt i 2016. Samtidig har frivillige kunngjøringer økt med 114 %. Antallsmessig utgjør dette en økning på 98 frivillige kunngjøringer sammenlignet med de to første månedene i 2016.

En nedgang i antallet alminnelige kunngjøringer, samtidig som det er en økning av antallet frivillige kunngjøringer er i tråd med ønsket fra regjeringen. Frivillige kunngjøringer er enklere å bruke enn de alminnelige kunngjøringene. En økning av frivillig kunngjøringer tyder derfor på at flere anskaffelser gjennomføres ved mindre ressursbruk, samtidig som markedet fortsatt gjøres kjent med kontraktene gjennom åpne konkurranser.

Når det gjelder kravet om bruk av lærlinger, har Kunnskapsdepartementet med hjemmel i anskaffelsesloven § 7 fastsatt en forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter. Terskelverdiene for statlige myndigheters plikt til å kreve bruk av lærlinger er 1,1 millioner kroner, mens den for andre oppdragsgivere 1,75 millioner kroner.

Krav i offentlige kontrakter må stå i forhold til kontraktens verdi og varighet: Kontraktens størrelse må forsvare de kostnader leverandøren påtar seg ved å knytte til seg en læring. Regjeringen mener det vil være uforholdsmessig å stille krav om bruk av lærling også ved anskaffelser under de fastsatte terskelverdiene. Et slikt krav vil også begrense konkurransen og kan gjøre det vanskeligere for små og mellomstore bedrifter å konkurrere om disse kontraktene. I tillegg vil et slikt krav komme i konflikt med ønsket om og behovet for forenkling og redusert ressursbruk for de minste anskaffelsene.

Jeg understreker i denne forbindelse at selv om plikten kun gjelder for kontrakter over terskelverdiene, kan oppdragsgiver velge å stille kravet også i andre innkjøp, dersom det ikke er uforholdsmessig i den konkrete anskaffelsen.