Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Holten (KrF) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:972 (2016-2017)
Innlevert: 07.04.2017
Sendt: 07.04.2017
Besvart: 20.04.2017 av klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Line Henriette Holten (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Holten (KrF): I Sverige og Finland brukes aske fra treforedlingsindustrien i skogen og konstruksjoner. I Norge defineres aske som blir igjen når en brenner skogrådstoff for å produsere varme og energi som spesialavfall. Istedenfor at asken blir en inntektskilde og en verdifull ressurs som i våre naboland, blir asken en kostnad på bunnlinjen i norske bedrifter. Ulike faggrupper har sett på dette spørsmålet over lang tid.
Når vil aske som restråstoff bli klassifiserte som en innsatsfaktor på lik linje med våre naboland?

Begrunnelse

Statsminister Erna Solberg var på Norske Skog Saugbrugs i Halden i januar i fjor og lovet at hun skulle på farte på arbeidet med askespørsmålet. På mitt besøk denne uken på Saugbrugs fikk jeg opplyst at saken ennå ikke var kommet til avklaring. Dvs. at Saugbrugs har utgifter på askehåndtering etter dagens forskrifter, mens samme aske i Sverige defineres som en ressurs. Dette skaper ulike konkurransevilkår.

Vidar Helgesen (H)

Svar

Vidar Helgesen: Bioenergi spiller en viktig rolle i norsk energiforsyning, og det tekniske potensialet for å høste mer bioenergi og å bruke mer bioenergi i Norge er stort. Aske som restråstoff fra utnyttelse av bioenergi inngår som en del av dette.

Gjødsling av skog med aske fra biobrenselanlegg er vurdert i et eget kapittel i rapporten Målrettet gjødsling av skog som klimatiltak - egnede arealer og miljøkriterier (Miljødirektoratets rapport M174-2014 ). Her konkluderes det med at slik gjødsling kan øke skogens tilvekst betydelig, og at det i sum forventes å ha en positiv klimaeffekt. Det er bare hensiktsmessig å spre aske i bestemte typer skog (grøftet torvmark). Askegjødsling vil kunne endre vegetasjonen i retning av mer fastmarksliknende typer, og endringen er langvarig. Negative miljøeffekter i form av avrenning, tungmetallbelastning med mer antas ifølge rapporten å bli begrensede. Rapporten peker imidlertid på at kunnskapen om miljøeffekter er mangelfull, og at eventuell gjødsling bør skje i henhold til miljøkriterier som er spisset mot askegjødsling.

Aske kan i dag disponeres på jordbruksarealer og grøntarealer så lenge disponeringen skjer i henhold til bestemmelsene i gjødselvareforskriften. Gjødsling med aske i skog er ikke omfattet av gjødselvareforskriften. Dette er heller ikke regulert spesifikt i andre forskrifter, og bransjen må i dag forholde seg til de generelle lov- og forskriftsbestemmelser som gjelder for avfall og forurensning. Dette innebærer blant annet at det kan være nødvendig å innhente tillatelse fra Miljødirektoratet til bruk av aske i skogsområder og andre områder som ikke er omfattet av gjødselvareforskriften.

Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet har i et felles oppdrag til Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Mattilsynet bedt om at behovet for endringer i gjødselvareforskriften utredes. Spørsmålet om gjødsling av skog med aske fra biobrenselsanlegg er til vurdering i den sammenheng. Det er en rekke ulike spørsmål som skal besvares i denne utredningen, og direktoratene er nylig gitt utsatt frist til 30.04.2018 til å foreslå konkrete endringer i regelverket. Så lenge dette arbeidet pågår, må aktørene søke miljømyndighetene i hvert enkelt tilfelle om tillatelse til bruk av aske i skog.

Jeg ønsker å legge til rette for å utnytte aske fra biobrenselanlegg som en kretsløpsressurs og vil derfor bidra til en tilfredsstillende fremdrift i utredningen av dette spørsmålet. Bruken av asken må selvfølgelig skje innenfor miljømessig forsvarlige rammer. Jeg vil ta stilling til behovet for regelverksendringer når direktoratenes faglige anbefalinger foreligger.