Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:976 (2016-2017)
Innlevert: 07.04.2017
Sendt: 07.04.2017
Besvart: 25.04.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Hvordan vil regjeringen følge opp regjeringserklæringen om å etablere psykiatriambulanser, hvordan vil finansieringen og langsiktigheten i tilbudet sikres og vil helseforetakene bli pålagt å opprette et slikt tilbud i områder der politiet i dag har mange oppdrag?

Begrunnelse

I regjeringserklæringen sier regjeringen at den vil: "Etablere et tilbud om psykiatriambulanser". Likevel er dette flere steder i landet enda ikke et tilbud selv om behovene for det er store.

I Romerikes Blad (RB) 06.04.17 opplyser Romerike Politidistrikt at de hadde 940 oppdrag i fjor hvor de mener det hadde vært behov for en psykiatriambulanse. Politiet uttaler at primært bør syke bli håndtert av helsepersonell og sivile og ikke politi. RB oppgir at

Helse Bergen siden 2005 har hatt en psykiatriambulanse som tar 2000 oppdrag årlig.

Politiet på Romerike kategoriserer de ulike politioppdragene innen psykiatri slik for RB:

- Bekymringsmelding inn til OPS (operasjonssentralen, red. anmrk.), foretar velferdsjekk, enten alene eller sammen med helse.

- AMK/legevakt ønsker at politiet blir med til pasienters adresser når de skal undersøke og/eller for eksempel tvangsinnlegge disse. Mest hvor det er fare for eller historikk på vold.

- Pasienter som ikke vil være med ambulansepersonell til legevakt/ sykehus.

- Politiet er på adresser hvor personer framstår som suicidale og politiet trenger bistand av helse.

- Urolige/utagerende pasienter som skal forflyttes mellom legevakt og sykehus.

- Bistand helse ved tvangsmedisinering.

- Bistand helse ved tvungent psykisk helsevern.

Spørsmålsstilleren viser til at behovet for psykiatriambulanser i Norge langt fra er dekket. Det er behov for etablering og finansiering som sikrer langsiktighet og god dekning over hele landet.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Pre-hospitale tjenester er en viktig del av det samlede tjenestetilbudet for mennesker med psykiske lidelser. Regjeringen er opptatt av at denne delen av tjenesten skal være verdig, faglig god og brukervennlig. Da må tilbudet være godt koordinert mellom de ulike tjenestene som inngår i det pre-hospitale fagfeltet for disse pasientene; nemlig fastlege, legevakt, andre kommunale tjenester, ambulante akutteam/DPS, akuttavdeling, AMK-sentralene, ambulansetjeneste og politi.

Et viktig anliggende for Regjeringen i denne sammenheng har også vært å redusere unødvendig bruk av politi til transport av psykisk ustabile personer. I en kartlegging blant politidistriktene i 2014 meldte en tredjedel av distriktene at politiet i større grad ble unødvendig brukt til syketransport, en tredjedel meldte at politiet i noen grad ble brukt unødvendig og en tredjedel meldte at politiet i mindre ble unødvendig benyttet til slik transport. På bakgrunn av erfaringer Helse- og omsorgsdepartementet hentet inn i samarbeid med politiet/Justis- og beredskapsdepartementet, bl.a. i Bergen/Helse Vest og Oslo/Helse Sør-Øst, vurderte departementene at egen ambulanse dedikert til formålet ("psykiatriambulanse") kan være et virkemiddel til å tydeliggjøre at helsetjenesten har ansvaret for transporten og sikre en sikker og verdig transport, men psykiatriambulansen synes i seg selv i liten grad å bidra til redusert bruk av politi, redusert bruk av tvang og redusert omfang av akuttinnleggelser. Sentrale elementer for å lykkes med en verdig transport med tydelig forankring i helsetjenesten uten unødvendig bruk av politi syntes å være gode samarbeidsrutiner mellom politi og helsetjeneste og godt samarbeid mellom berørte helseinstanser.

På bakgrunn av Stortingets bevilgning på 10 mill. kr i 2014 (helårseffekt 20 mill. kr fra 2015) fikk de regionale helseforetakene i oppdrag å etablere prosjekter med målsetting å sikre en helsefaglig god og verdig transporttjeneste, hvor bistand fra politi skal anvendes kun når det er nødvendig av sikkerhetsmessige grunner. Det ble stilt tydelige krav bl.a. til samarbeid mellom berørte aktører og om at resultatmål for prosjektene skulle settes i samarbeid mellom politi og helsetjeneste. Etter en samlet vurdering av innhentede erfaringer ble det stilt krav om at etablering av egne ambulanser skulle vurderes som mulig del i prosjektene, men ikke som obligatorisk løsning. Sluttrapportering for prosjektene skal foreligge sammen med årlig melding for 2017, dvs. i mars 2018.

De regionale helseforetakene valgte ulike løsninger. Helse Vest valgte å videreutvikle tilbudene rundt de to egne ambulansene i Stavanger og Bergen, Helse Sør-Øst valgte for en periode å prøve ut to egne ambulansebiler til formålet, mens Helse Midt-Norge og Helse Nord valgte andre løsninger basert bl.a. på utvikling av samarbeid mellom berørte aktører og kompetansebygging.

Helse Sør-Øst opplyser at det er flere gode erfaringer med egen ambulansebil til formålet, men understreker at det er for tidlig å konkludere om dette er en bedre løsning enn det å bli møtt av kompetent personell i den allmenne ambulansetjenesten. Det opplyses videre at det er vanskelig å konkludere med om egen ambulanse gir en bedre avlastning for politiet. Helse Sør-Øst viser generelt til at tjenestene vil ha ny kunnskap om felles utnyttelse av kompetanse og modeller for videre samhandling, når prosjektperioden avsluttes i 2017. Man vil da også kunne vurdere hvordan tjenesten kan styrkes på en måte som gir best effekt for brukergruppen. Utprøving av to egne dedikerte ambulanser for en gitt periode har kun vært en del av det samlede prosjektarbeidet og må derfor ikke oppfattes som en nedlegging av et tilbud. Videre vil prosjektarbeidet vise hvordan ambulansepersonell kan skoleres til å møte psykisk ustabile personer på en bedre måte med et eget kompetanseprogram.

Samlet sett betyr dette at prosjektene i de fire helseregionene vil gi oss erfaringer fra to ambulanseprosjekter i full drift hele prosjektperioden, to ambulanseprosjekter i mer kortvarig drift og erfaringer fra andre modeller som skal sikre gode pre-hospitale tjenester innenfor psykisk helse-området.

Til representanten Toppe sitt spørsmål om helseforetakene vil bli pålagt å opprette et slikt tilbud i områder med mange politioppdrag, mener jeg at vi mangler tilstrekkelig dokumentasjon til å vurdere dette nå. Dette kan inngå i en bredere vurdering av fremtidige løsninger og bør skje på grunnlag av evalueringene som foreligger i 2018.