Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:996 (2016-2017)
Innlevert: 20.04.2017
Sendt: 21.04.2017
Besvart: 26.04.2017 av justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Hva har politiet i dag lovhjemmel til å foreta seg når det gjelder kartlegging og registrering av mennesker som tigger?

Begrunnelse

I BT 20. april viser politiet til politiregisterloven av 2014 og mener den hindrer politiet i å føre register over tiggere som har meldt seg i henhold til meldeplikten i politivedtektene om pengeinnsamling.
Politiet uttaler til BT at for å vite om tiggere faktisk hadde meldt seg, måtte de lage et slags register. Men etter at den nye loven kom, kan de ikke bruke opplysningene til å lage en oversikt over hvem som tigger, eller bruke disse til å søke i andre registre. Dermed har ordningen
i praksis vært nærmest verdiløs for politiet, iflg. politiets uttalelser i BT.
Politiet oppgir at det er de selv som har gjort disse vurderingene av loven og at dette ikke er rettslig prøvd. Spørsmålsstilleren mener det er viktig å få klarhet i om Bergens politiets tolkning er korrekt og i så fall hva i loven som er til hinder for en registrering som kan bidra til at politiet har oversikt over hvor mange og hvem som tigger.

Per-Willy Amundsen (FrP)

Svar

Per-Willy Amundsen: Det følger av politiloven § 14 at det i de kommunale politivedtektene kan fastsettes at den som vil tigge, må melde seg for politiet på forhånd. Det ble ved lov 21. juni 2013 nr. 83 innført en bestemmelse i politiloven om adgang for politiet til å føre et sentralt register over de som har meldt at de vil tigge. En forutsetning var at det skulle gis en forskrift om registeret i politiregisterforskriften. En slik forskrift er ikke gitt, og et slikt register er heller ikke etablert.
Hjemmelen for å etablere et register ble deretter opphevet ved lov 20. juni 2014 nr. 48, etter bred støtte fra høringsinstansene. Politiet selv mente at administrasjon og oppfølging av et slikt register ville innebære en del arbeid, uten en forventet positiv effekt av innsatsen, og gå ut over viktigere politioppgaver. Jeg er heller ikke kjent med at mitt departement i ettertid har mottatt noen henvendelser fra politiet om behov for å etablere et register over personer som ønsker å tigge.
Det følger av politiregisterloven at politiet kan behandle opplysninger som er nødvendige for politimessige formål, herunder ordenstjeneste. Gitt at det kan godtgjøres at registrering av personer som tigger er et nødvendig tiltak for å opprettholde ro og orden, åpner politiregisterloven for å etablere et slikt register. Som nevnt må det imidlertid gis en forskrift for registeret, blant annet om hvem som er behandlingsansvarlig, hvilke opplysninger som kan registreres, innsyn, retting, sperring og sletting.
Dersom registrering av personer som ønsker å tigge derimot kan anses å være en forvaltningsoppgave, er det personopplysningsloven som kommer til anvendelse. I så fall må den behandlingsansvarlige selv vurdere om slik behandling er hjemlet i personopplysningsloven, eller om det eventuelt må søkes om konsesjon fra Datatilsynet.