Rasmus Hansson (MDG): Regjeringen har i NTP 2018–2029 foreslått ca. 1 milliard kroner til mudring, sprenging og deponering i innseilingen til Borg havn. Mer enn 3 millioner m3 sedimenter skal flyttes i et område som har vært utsatt for store utslipp av miljøgifter fra industri. Bare utslippene av kvikksølv har vært minst 70 tonn. Hvis miljøgiftene spres i Østfold-skjærgården kan konsekvensene bli alvorlige.
Vil statsråden sikre at det gjennomføres en detaljert, tre-dimensjonal kartlegging av miljøgifter i sedimentene før arbeidet starter?
Begrunnelse
Nedre Glomma fra Sarpefossen og ned til Øra industriområde har en lang historie med ulike industrier som for eksempel Borregård, Kronos Titan, Denofa, Unger fabrikker m.fl. Industrier som har hatt produksjoner med noen av Norges største industriutslipp av ulike miljøgifter. I Miljødirektoratets database for forurenset grunn er det 38 lokaliteter i Nedre Glomma i klasse 2 eller 3, noe som gir en indikasjon på store miljøgiftutfordringer.
Et eksempel på dette er kvikksølvutslippet fra kloralkalifabrikken ved Borregaard som pågikk i perioden 1949 til 1997. Den 10.12.1987 sendte Borregaard selv ut en pressemelding om bedriftens kvikksølvutslipp. Pressemeldingen er referert i en NGU rapport nr. 148/1988. Her rapporterer Borregård om utslipp av 130 tonn kvikksølv i perioden 1949 – 1987, hvorav 70 tonn oppgis som tapt til Glomma-estuariet. 15 tonn er deponert som slamavfall på bedriftens avfallsplass på Opsund. Det resterende tapet er fordampet til luft eller har fulgt med de ferdige produktene. Utslippene fortsatte i 10 år til, så et rimelig estimat på mengden kvikksølv som ligger i sandavsetningene i farleden fra Borregård og ned, er opp mot 85 tonn kvikksølv.
Det er gjort sporadiske undersøkelser av sedimentene opp gjennom årene, men ingen av undersøkelsene oppfyller, etter det spørsmålsstilleren er kjent med, anbefalt metodikk fra Miljødirektoratet eller internasjonalt anerkjente standarder for kartlegging av miljøgifter. Dette gjelder blant annet prøvetakingstetthet både i arealtetthet og dybde. Kvikksølvinnholdet i sedimentene i Glomma nedstrøms Borregård var gjennomsnittlig 69 ganger høyere enn naturlige bakgrunnsnivået med maksverdi 586x naturlig nivå. I tillegg til de nevnte kvikksølvproblemene finnes har det vært store utslipp av miljøgifter og andre tungmetaller som kobber, krom, bly, sink m.fl.
I Kystdirektoratets estimater for hvor store volumer av sedimenter som må bringes på land for sikker deponering så legger de til grunn en antakelse om at sedimentene ligger i en kronologisk rekkefølge. Det forutsettes at sedimentene er kronologiske i tid nedover i dypet og at en ren stikkprøve betyr rene masser under denne. Spørsmålsstilleren er kjent med undersøkelser som tyder på at dette ikke stemmer. Glommaestuariet er et dynamisk område med vekselvis sedimentering, erosjon og forflytning av masser avhengig av vannføringen. Er vårflommen stor nok kan den fjerne store deler av de tidligere sedimenterte massene i dype lag og røre for å sedimentere de et annet sted.
For å sette problemstillingen i perspektiv så er kvikksølvmengden i ubåten utenfor Fedje som Stortinget ikke tør å heve på 60 tonn. Her snakkes det om at forurensingseffekten vil kunne nå helt til Barentshavet. Scenarioet for en massiv spredning og opptak av kvikksølv i bunndyr som hummer, kreps og reker i Hvalerskjærgården og Kosterhavet er reell. Resultat kan fort bli kostholdsråd mot å spise sjømat og alvorlige økonomiske konsekvenser for fiskerinæringen. Før det settes i gang mudring i farleden bør det gjøres en grundig 3D kartlegging av alle masser som skal mudres slik at en ikke risikerer spredning av miljøgifter.