Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1035 (2016-2017)
Innlevert: 28.04.2017
Sendt: 02.05.2017
Besvart: 09.05.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Hvor mange meldinger er gitt Helfo fra sykehusene på vegne av pasientene om fristbrudd hvert år siden endringen av pasient- og brukerloven i 2013 og hva var tallene da pasientene selv skulle melde fra til Helfo, altså før lovendringen?

Begrunnelse

Ved behandlingen av Prop. 118 L (2012–2013), jf. Innst. 388 L (2012–2013), vedtok Stortinget våren 2013 å endre pasient- og brukerrettighetsloven.

De som har fått en frist for helsehjelp og ikke har mottatt helsehjelpen innen denne fristen, har rett til å få et annet behandlingstilbud. Ved fristbrudd kan Helfo finne tilbud hos en annen behandler dersom pasienten ønsker det.

Før lovendringen kunne pasienten selv kontakte Helfo om dette, mens det etter lovendringen er sykehuset eller behandlingstedet som skal kontakte Helfo på vegne av pasienten.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Endringene i pasient- og brukerrettighetsloven som representanten viser til ble vedtatt i 2013, og trådte i kraft 1. november 2015.

Jeg viser til Helsedirektoratets rapport "Utredning av ventetidsregistrering i spesialisthelsetjenesten" som nylig ble lagt frem. Her fremgår det at antall meldte fristbrudd til Helfo var

- 1146 i 2013

- 541 i 2014

- 1022 i 2015

- 4638 i 2016

Ifølge Helfos årsmelding for 2015 økte antallet meldinger mot slutten av året da ny lovgivning trådte i kraft. Økningen har vedvart i 2016. Helsedirektoratet antar at økningen i antall meldte fristbrudd har bakgrunn i at spesialisthelsetjenesten fikk plikt til å varsle Helfo i 2015, mens det tidligere var pasientene som måtte kontakte Helfo ved fristbrudd. Spesialisthelsetjenesten har også plikt til å varsle før fristbruddet er en realitet, i motsetning til tidligere da pasienter først kunne kontakte Helfo når fristbrudd var oppstått.