Skriftlig spørsmål fra Kari Henriksen (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1045 (2016-2017)
Innlevert: 03.05.2017
Sendt: 03.05.2017
Rette vedkommende: Innvandrings- og integreringsministeren
Besvart: 09.05.2017 av innvandrings- og integreringsminister Per Sandberg

Kari Henriksen (A)

Spørsmål

Kari Henriksen (A): Ifølge opplysninger i Fædrelandsvennen skal justisministeren ha vist til UDI når det gjelder å gi ut oversikt over hvor mange barn som har fått en av foreldrene utvist. UDI sier de ikke har kapasitet til å lage en slik oversikt. Barneombudet mener det strider mot barnekonvensjonen.
Hva er justisministerens begrunnelse for ikke å sørge for at det lages en slik oversikt og på den måten kunne bedre kontrollere om barnekonvensjonen følges?

Per Sandberg (FrP)

Svar

Per Sandberg: Som representanten sikkert er kjent med, kan utenlandske statsborgere, både med og uten oppholdstillatelse, på nærmere angitte vilkår utvises fra Norge. Utvisning er et viktig virke-middel i utlendingskontrollen og skal være en realitet også overfor utlendinger med barn i riket, selv om både forholdsmessighetsvurderingen og reglene i utlendingsforskriften §§ 14-1 og 14-2 innebærer viktige avgrensninger. Det er sikker rett – også etter praksis fra Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD) at utenlandske borgere kan utvises selv om de har barn i Norge, og at dette spørsmålet i utgangspunktet hører inn under til den enkelte stats skjønnsmargin.

Dersom det i betraktning av forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene å utvise vedkommende, skal dette ikke skje. Det er i utlendingsloven § 70 eksplisitt understreket at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i slike saker. Hva som skal til for at utvisning vil være uforholdsmessig må imidlertid avgjøres ut fra en konkret helhetsvurdering i den enkelte sak. I forarbeidene til gjeldende utlendingslov er utvisning nærmere beskrevet i bl.a. Ot.prp. nr. 75 (2006-2007) kapittel 15. I dette kapittelet fremgår det bl.a. hvilke momenter utlendingsmyndighetene skal legge vekt på i den konkrete forholdsmessighetsvurdering som foretas i alle saker om utvisning. Ved denne forholdsmessighetsvurderingen må det også tas hensyn til Norges internasjonale forpliktelser. Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) og FNs barnekonvensjon er imidlertid i seg selv ikke til hinder for utvisning.

Utvisningssaker som rammer barn innebærer særlig vanskelige vurderinger. Det er derfor presisert i utlendingsforskriften § 17-1 a, at det i vedtak som vedrører barn skal fremkomme hvilke vurderinger som har vært foretatt av barnets situasjon, herunder hvordan hensynet til barnets beste er vurdert, hvilke innvandringsregulerende hensyn som er vurdert, og avveiningen som er foretatt mellom eventuelle motstridende hensyn.

Det å ha barn i Norge kan imidlertid ikke alene automatisk medføre immunitet mot utvisning. Selv om barnets beste er et grunnleggende hensyn i slike saker, er det ikke det eneste og ikke alltid det avgjørende hensynet. Det er dessverre slik at det normale er at utvisning vil gripe inn i familielivet på en belastende måte, også overfor barnet. Dette er likevel ikke i seg selv til-strekkelig til å gjøre enhver utvisning hvor vedkommende har barn, uforholdsmessig.

Det at vi per i dag ikke fører statistikk over hvor mange barn i Norge som har utviste foreldre kan jeg vanskelig se er av avgjørende betydning for spørsmålet om vi overholder våre forpliktelser etter barnekonvensjonen. Det skal som nevnt foretas en konkret og individuell vurdering i den enkelte utvisningssak hvor hensynet til barnets beste skal være et av flere grunnleggende hensyn. Om vi følger barnekonvensjonen må således vurderes ut fra den konkrete forholdsmessighetsvurdering som er gjort i den enkelte utvisningssak, og ikke ut fra hvor mange barn totalt sett i Norge som har en forelder som er utvist.