Skriftlig spørsmål fra Hege Haukeland Liadal (A) til kulturministeren

Dokument nr. 15:1060 (2016-2017)
Innlevert: 04.05.2017
Sendt: 04.05.2017
Besvart: 10.05.2017 av kulturminister Linda Hofstad Helleland

Hege Haukeland Liadal (A)

Spørsmål

Hege Haukeland Liadal (A): Hva mener kulturministeren om at Nærbø kirke ikke vil gi tillatelse til at homofile får gifte seg i deres kirke?

Begrunnelse

Det er omtalt i Jærbladet og Stavanger Aftenblad at menigheten i Nærbø Kirke i Rogaland ikke vil vigsle homofile i sin kirke.

Linda Hofstad Helleland (H)

Svar

Linda Hofstad Helleland: Som kjent traff Kirkemøtet i 2017, etter en omfattende utrednings- og høringsprosess, vedtak om ny vigsels- og forbønnsliturgi (KM sak 06/17). Dette var en oppfølging av Kirkemøtets vedtak i 2016 om at det i tillegg til dagens liturgier for ekteskapsinngåelse og forbønn for borgerlig inngått ekteskap mellom kvinne og mann, skulle "utarbeides tilsvarende liturgier som inkluderer likekjønnede par og som kan brukes overfor alle par" (KM sak 17/16).

Liturgiene ble ved Kirkemøtets vedtak innført som ordinære liturgiske ordninger og gjort "gjeldende i hele Den norske kirke slik at alle medlemmer kan inngå ekteskap i sin lokale kirke fra 1. februar 2017" (KM sak 17/16 pkt. 5).

Kirkemøtet fastholdt samtidig at "prester har frihet til å velge om de vil foreta vigsel av likekjønnede par eller forbønn for borgerlig inngått ekteskap mellom likekjønnede. Andre kirkelig ansatte bør også ha en tilsvarende mulighet til ikke å medvirke ved den kirkelige handlingen" (KM sak 17/16 pkt. 6).

Etter kirkeloven § 11 avgjør menighetsmøtet "saker om innføring av gudstjenstlige bøker i kirken og andre saker som etter bestemmelse av Kirkemøtet overlates til menighetsmøtets avgjørelse". Menighetsmøtets myndighet etter denne bestemmelsen er begrenset til å gjelde valg mellom ulike alternative liturgiske ordninger når Kirkemøtet har overlatt dette til menighetsmøtets avgjørelse. Bestemmelsen gir ikke menighetsmøtet adgang til å nekte innført liturgiske ordninger som Kirkemøtet har besluttet at skal gjøres gjeldende i hele Den norske kirke.

Spørsmålet om rekkevidden av menighetsmøtets myndighet på liturgiområdet kom opp i den såkalte "Liturgidommen" i Høyesterett (Rt. 1987 s. 473 flg.), der Høyesterett blant annet uttalte at "menighetsmøtet ikke med hjemmel i kirkeordningsloven § 32 b kan nekte å innføre en ny, godkjent liturgi i strid med hva Kongen har bestemt". Den nevnte bestemmelsen i kirkeordningsloven fra 1953 ble senere videreført i kirkeloven § 11.

Høyesteretts avgjørelse i 1987 må sees på bakgrunn av at Kongens kirkelige anordningsmyndighet etter den tidligere Grunnloven § 16 da var et fortsatt gjeldende prerogativ. Grunnlovsendringene i 2012 innebar at dette prerogativet ble opphevet. Den nye Grunnloven § 16 fastsetter blant annet at "(n)ærmere bestemmelser om Kirkens ordning fastsettes ved Lov". Departementet legger til grunn at menighetsmøtets myndighet etter kirkeloven § 11 er ikke blitt utvidet i forhold til den forståelsen av den daværende bestemmelsen i kirkeordningsloven § 32 b som Høyesterett la til grunn i 1987.

Jeg viser for øvrig til departementets merknad til kirkeloven § 2 i Prop. 55 L (2015–2016) side 52, der det heter: "Videre følger det av bestemmelsen i § 2 første ledd at gudstjenester og kirkelige handlinger i alle landets menigheter skal gjennomføres i lojalitet mot evangelisk-luthersk lære og i samsvar med liturgiene og ordningene, herunder kirkelige bøker, som fastsettes av Kirkemøtet i kraft av rollen som kirkens øverste representative organ."

Jeg mener på denne bakgrunnen at Nærbø sokneråd verken bør eller kan hindre at homofile gis anledning til å gifte seg i sin kirke.