Spørsmål

Marianne Marthinsen (A): Hvilke konsekvenser av pensjonsreformen legges til grunn i beregningen av basisforløpet, herunder hvilken årlig innsparing man beregner at reformen totalt sett vil bidra til i 2040 og 2060, og hvordan dette fordeler seg på effektene av levealdersjustering, indeksering av løpende pensjoner og økt arbeidstilbud?

Begrunnelse

Svar

Siv Jensen: Fremskrivingene av pensjonsutgiftene i Perspektivmeldingen 2017 tar utgangspunkt i dagens pensjonssystem, og det er ikke utarbeidet alternative fremskrivinger basert på pensjonssystemet før 2011.
I fremskrivingene har Finansdepartementet benyttet seg av beregninger på Statistisk sentralbyrås mikrosimuleringsmodell MOSART. I denne modellen er det nye pensjonssystemet innarbeidet.
Fremskrivingene av arbeidsstyrken tar utgangspunkt i faste yrkesandeler etter alder, kjønn og landbakgrunn, men legger til grunn noe høyere sysselsetting blant eldre. Økt levealder forventes å gi flere friske år, og dermed en større potensiell arbeidsstyrke, samtidig som pensjonsreformen styrker insentivene til å stå i arbeid. Justeringene bidrar til å trekke opp arbeidsstyrken i 2060 med 2 pst. sammenliknet med uendrede yrkesandeler. Det bidrar til å øke skattegrunnlaget for finansiering av pensjonsutgiftene og andre offentlige utgifter.