Skriftlig spørsmål fra Rigmor Andersen Eide (KrF) til ministeren for samordning av eøs-saker og forholdet til eu

Dokument nr. 15:1083 (2016-2017)
Innlevert: 09.05.2017
Sendt: 09.05.2017
Besvart: 15.05.2017 av ministeren for samordning av eøs-saker og forholdet til eu Frank Bakke-Jensen

Rigmor Andersen Eide (KrF)

Spørsmål

Rigmor Andersen Eide (KrF): Hvordan vil statsråden som nordisk samarbeidsminister sikre at det er en sammenheng mellom målene i det nordiske formannskapets program og de målene som trekkes opp i Perspektivmeldingen?

Begrunnelse

Norge har formannskapet i Nordisk ministerråd i 2017 og i programhilsenen fra statsministeren og samarbeidsministeren heter det:

«I vårt formannskap i 2017 ønsker vi å styrke Nordens evne til å møte endringene. Nordens kulturelle fellesskap, våre verdier og interesser gir oss et helt spesielt utgangspunkt både for å takle utfordringene og for å påvirke utviklingen.»

De tre pilarene i det norske formannskapet i 2017 er Norden i omstilling, Norden i Europa og Norden i verden.

I Perspektivmeldingen heter det i presentasjonen at «meldinga tek opp viktige utfordring for den norske økonomien og for vidareføring av dei norske velferdsordringane». Det er viktig at de tre pilarene som omtales i formannskapsprogrammet er relevante og viktige også i relasjon til perspektivmeldingen for de neste fire år.

Det kan synes krevende å gjenfinne de viktige pilarer som gjelder for det nordiske samarbeidet i Perspektivmeldingen. Det er viktig at målsettingene som lanseres i det nordiske formannskapsprogrammet er forpliktende, og det nordiske perspektivet må ha sin naturlige plass også relasjon til Perspektivmeldingen.

Frank Bakke-Jensen (H)

Svar

Frank Bakke-Jensen: Jeg er glad for at representanten Rigmor Andersen Eide peker på betydningen av det nordiske samarbeidet når det gjelder å møte aktuelle og fremtidige utfordringer for norsk økonomi og velferd. Perspektivmeldingen inneholder en rekke referanser til hvor mye de nordiske land har til felles. Dette er en viktig del av bakgrunnen for at regjeringen har valgt «Norden i omstilling», «Norden i Europa» og «Norden i verden» som de tre pilarene for det norske formannskapet for det nordiske samarbeidet i 2017.

Jeg mener hovedprioriteringene for det nordiske samarbeidet er svært relevante og godt innrettet for å bidra til å møte sentrale utfordringer for omstilling av den norske økonomien og for sikring av våre velferdsordninger som det fokuseres på i Perspektivmeldingen.

For å realisere formannskapsambisjonene tas det nå konkrete initiativ i ulike nordiske fagministerråd. Som nordisk samarbeidsminister møter jeg mine kolleger for å koordinere arbeidet i Nordiske ministerråd. I tillegg engasjerer statsministeren seg sammen med sine kolleger med egne initiativ, herunder statsministerinitiativet for oppfølging av FNs bærekraftmål for 2030. Utenriksministeren leder det uformelle nordiske utenrikspolitiske samarbeidet. Både de nordiske statsministrene, utenriksministrene og samarbeidsministrene vil avholde møter i Norge i løpet av mai og juni.

Gjennom Norden i omstilling skal Norden vise vei gjennom med et effektivt regionalt klima- og miljøsamarbeid, og samtidig utvikle konkurransekraft, vekst og velferd. Tettere samarbeid om utdanning, forskning og innovasjon kan gi bedre utnyttelse av våre komparative fortrinn. Norden skal også være en foregangsregion i håndtering av demografiske endringer. Det norske formannskapet har for eksempel iverksatt en rekke initiativer for samarbeid om integrering, både når det gjelder integrering i skole og barnehage, frivillighetens rolle for integrering og integrering i arbeidslivet.

Disse ambisjonene følges nå opp med konkrete nordiske initiativ som vil bidra til å svare på sentrale norske utfordringer som gjenspeiles i flere av kapitlene i Perspektivmeldingen, bl.a. kapittel 4 Grønn vekst for et bærekraftig samfunn.

Gjennom Norden i Europa arbeides det for å styrke nordisk samarbeid om europapolitikk. En sterk nordisk stemme i den europeiske debatten tjener både Europa og Norden. Gjennom EU- og EØS-samarbeidet deler vi grunnleggende interesser knyttet til utviklingen av det indre marked.

I Perspektivmeldingen vektlegges EØS-avtalens sentrale betydning for norsk økonomi med et felles regelverk som praktiseres enhetlig, ref. omtale om EU og EØS-avtalen i kapittel 2. Et forsterket nordisk europapolitisk samarbeid har god forankring i meldingen.

For det første gir det muligheter til å sikre mer samordnet nordisk gjennomføring av EU/EØS-regelverk og dermed forebygge nye grensehindre i Norden.

For det andre vil mer bruk av fellesnordiske innspill til europeisk politikkutforming i tidlig fase gir muligheter til økt påvirkning og mer nordisk synlighet i Brussel. Nordiske eksempler kan tjene som inspirasjon innenfor klima, miljø, energi, digitalisering og andre områder hvor vi har felles interesser.

På energiområdet er det nordiske kraftsamarbeidet en modell som synliggjøres og skaper interesse langt utenfor Europa. I klimapolitikken vil alle nordiske land samarbeide i EU om felles gjennomføring av klimamålene fram mot 2030. Digitalisering er en kjernekomponent i utviklingen av vår egen og europeisk konkurransekraft. Her er alle nordiske land, og også de baltiske, langt framme, og har mye å bidra med i utviklingen av EUs digitale indre marked. På den nordisk-baltiske Digital North-konferansen i Oslo i april samlet digitaliseringsministrene i regionen seg rundt en ambisiøs erklæring om at regionen skal samarbeide for å være en foregangsregion for digital samarbeid i både offentlig og privat sektor. Dette er et godt eksempel på at nordisk-baltisk samarbeid med et europeisk perspektiv kan bidra til å styrke vår omstillingsevne og konkurransekraft.

Gjennom Norden i verden ønsker regjeringen å videreutvikle det utenrikspolitiske partnerskapet for å møte de store globale utfordringene. Det er verdt å legge merke til den svært positive posisjonen merkevaren Norden har ute i verden, og som vi arbeider for å bygge videre på gjennom fellesnordiske initiativ. Dette engasjementet er også en naturlig oppfølging av Perspektivmeldingen, kapittel 2 Norge i verden.