Skriftlig spørsmål fra Ove Trellevik (H) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:1088 (2016-2017)
Innlevert: 09.05.2017
Sendt: 10.05.2017
Besvart: 16.05.2017 av fiskeriminister Per Sandberg

Ove Trellevik (H)

Spørsmål

Ove Trellevik (H): Dersom det er slik at også data innsamlet utenfor selve elvene (i brakkvannsonen eller i sjøen utenfor) inngår i vurderingsgrunnlaget for Overvåkningsprogrammet, hvordan vil da statsråden argumentere for at dette er data som er relevante for å beskrive effekten av rømt oppdrettslaks har for villaksen i elvene, sett i lys av kritikken fra Norsk Regnesentral?

Begrunnelse

Forvaltningsmyndighetene har bedt om å få rapportert innslaget av rømt oppdrettslaks angitt som estimert "årsprosent" per "vassdrag". (Dette til tross for at Norsk Regnesentral har vært kritisk til dette, se Løland mfl. 2016). Eventuell feilaktig bruk av årsprosent og/eller fortolkningen av usikkerhetene i dette estimatet har stor betydning ved at vurderingene av innslag av rømt oppdrettslaks fortsatt inngår som et viktig element i rammebetingelsene for næringen, og kanskje i utviklingen av fremtidige rammebetingelser for næringen som f.eks. etablering av "Trafikklyssystemet".

Videre kan vi lese i rapporten; "RØMT OPPDRETTSLAKS I VASSDRAGENE 2016. Rapport fra det nasjonale overvåkningsprogrammet. (Fisken og havet, særnummer 2b-2017)at Overvåkningsprogrammet har imidlertid som overordnet mål å beskrive all forekomst av rømt oppdrettslaks i vassdragene. Begrepene "vassdrag" og "elv" går igjen gjennom hele rapporten, og i innledningen fokuseres det på hvordan rømt oppdrettslaks påvirker bestandene. Det er en generell oppfatning at interaksjoner og genetisk påvirkning mellom villaks og rømt oppdrettslaks skjer nettopp i elvene/vassdragene. Det fremgår av kart i de fylkesvise vedleggsrapportene til selve rapporten at nedre sone (sone 1) i svært mange vassdrag går ut i sjøen, og opplysningene fra lokale elveeier mfl. tilsier at det har forekommet innsamling av data også i elvemunningene og i sjøen utenfor elvene. Når det er kjent og dokumentert at kun en relativt liten del av oppdrettslaksen som rømmer faktisk svømmer opp i en elv og genetisk påvirker der, burde begrepene "vassdrag" og "elv" vært definert.

Dersom det er slik at også data innsamlet utafor selve elvene der fisken normalt gyter (i brakkvannssonen eller i sjøen utenfor) inngår i vurderingsgrunnlaget for Overvåkningsprogrammet, hvordan vil da Statsråden forklare at dette er data som er relevante for å beskrive effektene av rømt oppdrettslaks har på villaksen i elvene.

Per Sandberg (FrP)

Svar

Per Sandberg: Innslaget av rømt oppdrettsfisk har blitt overvåket i norske lakseelver/vassdrag siden 1986. Overvåkningen har blitt gjennomført med forskjellige metoder og med ulik grad av kvalitetssikring. Dette var bakgrunnen for at denne regjeringen i 2014 ga Fiskeridirektoratet i oppdrag å utforme et nytt nasjonalt overvåkningsprogram. Det nasjonale programmet ble etablert for å samkjøre ulike overvåkningsaktiviteter utført av ulike aktører med ulike finansieringskilder, i ett kvalitetssikret program. Med dette har man oppnådd at overvåkningen av rømt oppdrettslaks i vassdragene gjennomføres med standardiserte og kvalitetssikrede metoder. I de tre årene programmet har fungert er omfanget av overvåkningen økt betydelig, og datasett som før var fragmentert og utviklet gjennom ulik bruk av metoder nå rapporteres samlet i et standardisert format. Dette viser at vi er kommet en god vei mot målet om å øke både kvantitet og kvalitet på overvåkingsdata som gir grunnlag for å gi et korrekt estimat på andel rømt oppdrettslaks i vassdrag.

Overvåkningsprogrammet skal gi et bilde av mengden og fordelingen av rømt fisk som er tilstrekkelig presist til at det gir den informasjonen som er nødvendig for å vurdere situasjonen og behovet for eventuelle tiltak i enkeltvassdrag, regionalt og på nasjonalt nivå. Resultatene og vurderingen skal tjene en rekke formål. Myndighetene trenger kunnskap om rømt laks i vassdragene for å kunne evaluere effekten av de rømmingsforebyggende tiltak som pålegges oppdrettsnæringen. Videre vil overvåkingen ligge til grunn for akutte tiltak gjennomført eller pålagt av forvaltningen sammen med utfiskingstiltakene pålagt oppdrettsnæringen gjennom forskrift om utfisking mv. av rømt oppdrettsfisk.

Representanten Trellevik etterlyser en definisjon av begrepene "vassdrag" og "elv". En vanlig definisjon på et vassdrag er et sammenhengende system av elver, bekker, innsjøer og isbreer innenfor et nedbørsfelt, regnet fra sine utspring i skog og fjell og ned til et felles utløp i havet, en innsjø eller en større elv. En elv defineres gjerne som en del av et vassdrag og er ofte den siste oppsamlende delen av et nedbørsfelt som fører vannet tilbake ut i havet. Et vassdrag kan ha ulike strekninger som er "lakseførende". I hovedsak vil dette være elver og innsjøer. At begrepene brukes litt om hverandre i rapportene fra overvåkningsprogrammet anser jeg som av liten betydning for forståelsen av rapporten, og konsekvensene av de funn som der beskrives.

I overvåkingsprogrammet er flere av elvene inndelt i soner. Inndelingen i soner er gjort for å få en bedre oversikt over hvor i vassdraget den rømte oppdrettslaksen står, da fordelingen i rom og tid i et gitt vassdrag kan være forskjellig for villaks og rømt oppdrettslaks. Sonene er definert slik at forekomsten av rømt laks i hele vassdraget kan beskrives. Sonene er for mange vassdrag definert ut fra lokal kunnskap, og kunnskap og erfaringer fra drivtellinger. Ofte er soneinndeling koblet med vandringshindre som fosser og lignende. Sone 1 er som regel den nederste delen av vassdraget og inkluderer elvemunningen.

Det er riktig som representanten Trellevik skriver, at det er en relativt liten del av oppdrettslaksen som rømmer fra anleggene som faktisk svømmer opp i elvene. Fisk fanget i elvemunningen har derimot trukket mot elveløpet og forskerne mener denne fisken har større sannsynlighet for å vandre opp i elven enn fisken har i det den rømmer fra et anlegg. Rømt oppdrettslaks som har kommet seg frem til en elvemunning, er sannsynligvis på vei til å svømme opp i vedkommende elv, og vil derfor være en viktig del av overvåkningen. I overvåkningsprogrammet vektes betydningen av den rømte fisken som fanges også ut i fra hvor den er fanget. Denne vektingen tar hensyn til at ikke all rømt fisk som fanges i elvemunningene nødvendigvis vil vandre opp i elvene.

Overvåkningsprogrammet beskriver fordelingen av rømt oppdrettslaks i vassdragene, uavhengig av om den rømte laksen er kjønnsmoden og vil delta i gytingen, eller om det er umoden fisk som kanskje går ut av vassdraget igjen før gytingen starter. Ut fra formålet til programmet er det relevant å beskrive all forekomst av rømt laks i vassdragene, ikke minst for evaluering av ulike forvaltningstiltak innrettet mot reduksjon av rømming. For myndighetene er det også viktig med kunnskap om rømt laks i sonen nær sjøen, selv om en del av disse kanskje ikke går videre opp i vassdraget og gyter. Sett over tid bidrar slike data til å klarlegge om tiltakene som settes inn mot rømming har en effekt (og sett over den siste 10-årsperioden ser det definitivt ut til at tiltakene virker). Uten slik soneinndeling, og kunnskap om hvor rømt laks var fanget ville forvaltningen hatt et mye dårligere grunnlag å vurdere dette. Også for videre risikovurdering, og planlegging av tiltak er soneinformasjonen vesentlig.

Rapporten "Metodevurdering for registrering av rømt oppdrettslaks" som jeg antar at representanten henviser til når han tar opp kritikk fra Norsk Regnesentral, tar for seg de ulike metodene for registrering av rømt oppdrettslaks, og drøfter fordelen med å bruke drivtellinger kontra årsprosent knyttet opp i graden av statistisk usikkerhet rundt konfidensintervall. Mye av denne diskusjonen er tatt inn i Felthåndboken som overvåkningsprogrammet utarbeidet og publiserte våren 2016, og ligger til grunn de vurderingene som gjøres i overvåkningsprogrammet. Programmet tar i bruk alle tilgjengelige datakilder for sin vurdering, herunder data fra sportsfisket, overvåkningsfiske og stamfiske om høsten, samt data fra drivtellinger. Programmets styrke er at sammenstillingen av data fra ulike metoder gir bedre mulighet til å beskrive situasjonen i vassdragene. Når programmet kategoriserer vassdragene til å ha et høyt, lavt eller middels innslag av rømt oppdrettslaks gjøres dette ut fra en samlet vurdering av alle tilgjengelige data. Vurderingene er altså ikke bygget utelukkende på årsprosent estimert ut fra sportsfiske og/eller høstfiskedata. Det tas også hensyn til fordeling av fangstene i ulike soner i vassdraget når denne vurderingen gjøres. F.eks. tillegges høy andel rømt oppdrettslaks fanget ved kjente vandringshindre nederst i vassdraget mindre vekt enn om det er påvist høye andeler i flere deler av vassdraget. Overvåkningsprogrammet rapporterer både vurderingen i forhold til 10 % grensen som er satt for utfiskingstiltak, årsprosent der den lar seg beregne, og alle grunnlagsdata fra undersøkelser i vassdragene.

Dokumentasjon av forekomsten av rømt laks er av avgjørende betydning for utvikling av avbøtende forvaltningstiltak. Det foreligger nå god dokumentasjon på at det er signifikant sammenheng mellom andelen rømt oppdrettslaks målt som årsprosent i vassdragene, og graden av innkryssing i ville laksebestander (Risikorapport for norsk fiskeoppdrett 2017), selv om også andre forhold enn andelen rømt laks påvirker graden av innkryssing. I prosjektet Quantescape II finansiert av Norges Forskingsråd arbeides det videre med å klarlegge hvilke mekanismer som påvirker slik innkryssing. Med bedre kunnskap om dette, kan også mer presise risikoindikatorer utvikles, og avbøtende tiltak settes inn mer presist.