Skriftlig spørsmål fra Rigmor Aasrud (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1097 (2016-2017)
Innlevert: 10.05.2017
Sendt: 11.05.2017
Besvart: 15.05.2017 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Rigmor Aasrud (A)

Spørsmål

Rigmor Aasrud (A): Anslagsvis hvor mange personer vil falle ut av ordningen, og hvilket arbeidsrettet tilbud vil statsråden gi disse personene?

Begrunnelse

I forslaget til endringer i arbeidsavklaringspenger (AAP) går regjeringen inn for å presisere formålsbestemmelsen for å motta AAP at dette et en helserelatert ytelse. Målet er å begrense antallet i ordningen.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: I en evaluering av ordningen med arbeidsavklaringspenger peker Sintef blant annet på at flere grupper enn de som tidligere mottok rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad får arbeidsavklaringspenger. Dette inkluderer unge uten arbeidserfaring, rusmiddelbrukere og innvandrere med svak norskkompetanse. Analyser fra Arbeids- og velferdsetaten av tilgangen til arbeidsavklaringspenger bekrefter Sintefs funn av at ordningen har åpnet for nye grupper mottakere i forhold til de tre forutgående ytelsene.
Denne økte tilstrømmingen til arbeidsavklaringspenger blant unge i gråsonen mellom arbeidsledighet og helseproblemer er en viktig bakgrunn for at Regjeringen har sett et behov for å tydeliggjøre at arbeidsavklaringspenger er en helserelatert ytelse.
Regjeringen foreslår å synliggjøre i formålsbestemmelsen at arbeidsavklaringspenger er en helserelatert ytelse ved å ta inn begrepene «sykdom», «skade» eller «lyte». Dette framgår ikke av formålsbestemmelsen i dag, selv om arbeidsavklaringspenger også etter gjeldende regelverk er en helserelatert ytelse. Videre foreslås det at ønsker og interesser ikke lenger skal tillegges vekt i vurderingen av om arbeidsevnen er nedsatt. Det foreslås også å presisere i loven at det er et krav om at sykdom er en vesentlig medvirkende årsak til at arbeidsevnen er nedsatt.
Summen av forslagene nevnt over antas å gi en noe strammere inngang til ordningen, men effektene beror på atferdsendringer og det er ikke grunnlag for å anslå dem i forkant av iverksettelsen. Det er viktig å presisere at forslagene skal gjelde for nye mottakere fra 1. januar 2018. Det er altså ingen som mister rettigheter som følge av lovforslaget.
Virkemidlene og det arbeidsrettede tilbudet er heller ikke knyttet til hvilken inntektssikring stønadsmottakerne har. Alle som henvender seg til arbeids- og velferdsforvaltningen, og som ønsker eller trenger bistand for å komme i arbeid, har rett til å få vurdert sitt bistandsbehov. Brukere som har behov for en mer omfattende vurdering av sitt bistandsbehov, har rett til å få en arbeidsevnevurdering. Brukere som har fått fastslått at de har et bistandsbehov, har rett til å delta i utarbeidelsen av en konkret plan for hvordan de skal komme i arbeid (aktivitetsplan).
De unge er særskilt prioritert i arbeidsmarkedspolitikken, og Regjeringen har med den nye ungdomsinnsatsen styrket det arbeidsrettede tilbudet ytterligere. I statsbudsjettet for inneværende år ble utformingen av en ny ungdomsinnsats presentert, og bevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten ble styrket med 20 mill. kroner for å drive oppfølging av unge. I statsbudsjettet for 2017 ble også tiltaksaktiviteten styrket ved at den nye ungdomssatsingen ble tilført 10 mill. kroner til opplæringstiltak. Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett 2017 at ungdomsinnsatsen styrkes med ytterligere 32,5 millioner kroner til oppfølgings-ressurser i Arbeids- og velferdsetaten. Gjennom den nye ungdomsinnsatsen skal unge under 30 år som etter åtte ukers ledighet ikke er i arbeid, utdanning eller annen hensiktsmessig aktivitet få et tilbud fra Arbeids- og velferdsetaten. Hovedinnsatsen skal være en planlagt og individuelt tilpasset arbeidsrettet oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten. Den nye ungdomsinnsatsen skal forhindre at unge blir gående passive, motivere til jobbsøking, gi økt jobbsøkerkompetanse og raskt få ledige unge over i arbeid, utdanning eller annen hensiktsmessig aktivitet.