Skriftlig spørsmål fra Sverre Myrli (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1114 (2016-2017)
Innlevert: 15.05.2017
Sendt: 15.05.2017
Besvart: 22.05.2017 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Sverre Myrli (A)

Spørsmål

Sverre Myrli (A): Hva synes samferdselsministeren om at det ennå ikke er åpnet opp for bruk av modulvogntog på noen fylkesvegstrekninger, deler han Statens vegvesens vurderinger eller kunne han tenke seg å ordne opp i dette?

Begrunnelse

Etter dialog med Statens vegvesen har byggenæringen og industrien utarbeidet ei liste med ti korte fylkesvegstrekninger de mener bør tillates for modulvogntog, slik at denne type vogntog kan benyttes helt fra produksjonsbedriftene og inn på stamvegnettet. Slik situasjonen er nå, er det konkurransemessig svært negativt for norsk næringsliv.

Statens vegvesen har imidlertid ikke tillatt modulvogntog på noen av disse ti strekningene. Etter mye møter og korrespondanse er denne saken ennå ikke løst.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Prøveordningen med modulvogntog ble startet opp i 2008. Strekningsnettet var da på ca. 250 km riksveg samt noen korte vegstrekninger inn til terminalene. Siden den gang er dette nettet betydelig utvidet, og omfatter nå blant annet ca. 3900 km riksveg.

Det er også åpnet for modulvogntog på fylkes- og kommunale veger. Kriteriene for hvilke veger som kan åpnes gjelder uavhengig av hvem som eier vegen. En kommune kan imidlertid, som vegeier, si nei til modulvogntog på en gitt strekning. Da følger Statens vegvesen dette. Hvilke fylkes- og kommunale veger som er åpent for modulvogntog fremgår av veglistene for fylkes- og kommunale veger, se vedlegg.

Norske veger har i utgangspunktet ikke vært bygget og eller vært dimensjonert for modulvogntog. Det kan ikke denne regjeringen lastes for. Kriteriene, som ble etablert etter at denne regjering gjorde modulvogntogordningen permanent, legger grunnlaget for en mest mulig objektiv vurdering av strekningene. Det styrker næringens forutberegnelighet. Svært ofte opplever vi dessverre at den fysiske framkommeligheten, blant annet i kryss og kurver, begrenser modulvogntog på en strekning. I andre tilfeller er det hensynet til trafikksikkerheten som er flaskehalsen. Dette rammer også Treindustrien.

Strekningen inn til Huntons lager på Gjøvik kan her tjene som eksempel. Etter det jeg har fått opplyst skal Huntons lager avvikles innen to år. Strekningen inn dit passerer et friluftsområde med mye barn og andre "myke" trafikanter. Bruen på strekningen tåler ikke mer enn 50 tonn, og en økning av bruens tåleevne vil kreve investeringer. Kommunen har her også gitt uttrykk for at de ikke ønsker modulvogntog på strekningen.

Jeg er imidlertid svært opptatt av Treindustriens konkurransesituasjon. Av den grunn startet jeg oppfølging av saken straks jeg ble kjent med avslagene på strekningene i forbindelse med den ekstraordinære veglisteoppdatering 1. februar 2017. Allerede 13. februar møtte en representant fra min politisk ledelse Treindustrien og Vegdirektoratet for å diskutere oppfølgingstiltak. 23. mars møtte min politiske ledelse igjen partene.

På dette siste møtet foreslo Treindustrien testkjøring med modulvogntog. Dette for å avklare sammenhenger mellom teoretisk simulering og praktisk kjøring. Dette forslaget ba jeg Vegdirektoratet om å vurdere, og jeg er nylig blitt informert om at Vegdirektoratet vil legge til rette for en slik test. De vurderer nå testmodulvogntog og -strekning. Testen vil skje i nært samarbeid med blant annet Treindustrien. Jeg har også varslet om at jeg selv ønsker å delta på testen. Dette for å bedre føle utfordringene på kroppen, og bedre forstå handlingsrommet vårt. Resultatene fra testen vil avklare om det er behov for å evaluere vurderingskriteriene, slik at flere veger kan åpnes for modulvogntog uten at dette går på bekostning av framkommeligheten eller trafikksikkerheten. En eventuell evaluering vil også skje i samråd med transportnæringen.

På dette siste møtet spilte også Treindustrien inn et forslag til RNB 2017 om 50 millioner for å starte opp oppgraderingen av de 10 mest prioriterte strekningene. Midlene skulle styres til utbedring av kryss, oppmerking, rundkjøringer mv., og uavhengig av hvem som er vegeier.

Jeg benytter her anledningen til å vise til ordningen som regjeringen lanserte i Meld. St. 6 (2016-2017) Verdier i vekst – Konkurransedyktig skog- og trenæring, der det går frem at regjeringen vil komme tilbake i NTP 2018-2029 med en ordning for utbedring av flaskehalser som er til hinder for effektiv tømmertransport. I NTP 2018-2029 (kap. 6.1.2. side 113) legges det opp til en tilskuddsordning som retter seg mot flaskehalser på fylkesveg. Ordningen har en ramme på 50 mill. kr årlig over en periode på seks år. Statens vegvesen skal i handlingsprogrammet utarbeide forslag til et prosjektprogram som skal forelegges skog- og trenæringen, og berørte fylkeskommuner.

La meg til slutt vise til denne regjerings engasjement for økt bruk av modulvogntog og tømmervogntog. Et naturlig utgangspunkt her er Sundvollen-erklæringen 7. oktober 2013, der det fremgår at modulvogntogordningen skulle gjøres permanent. Etter en evaluering av prøveordningen, ble ordningen gjort permanent 15. september 2014. Ordningen er også videreutviklet, blant annet er det:

- Etablert kriterier for når en veg kan åpnes for modulvogntog eller ei, inkludert avvikling av

den tidligere så vilkårlige maksgrensen på 17 km for tilknytningsstrekninger.

- Utviklet dataverktøy for å simulere modulvogntog på aktuell vegstrekning før vegen faktisk

åpnes.

- Etablert et system, der avslag på søknad om åpning av modulvogntogstrekninger,

registreres som "flaskehalser" med tanke på prioritering av fremtidige vegutbedringer/

-investeringer.

For tømmervogntog ble tillatt totalvekt økt fra 56 til 60 tonn 23. oktober 2013, og største tillate høyde for slepvogner (i tømmervogntog) satt opp til 4,5 meter 21. september 2015. Arbeidet med en prøveordning for tømmervogntog på 72 tonn er også igangsatt.

La meg få avslutte med å trekke frem det formidable arbeidet som er satt i gang med å klassifisere bruer og å oppdatere veglistene. Pr. april 2017 har Statens vegvesen klassifisert om lag 4 900 bruer og åpnet 90 % av riksvegnettet for tømmervogntog (24 meter og 60 tonn). På fylkesvegnettet er 9 590 av om lag 11 300 bruer ferdig klassifisert.

Nedenfor følger en oversikt over hvor mye av fylkesvegnettet som er åpnet for tømmervogntog (24 meter og 60 tonn) pr. 1. april 2017:

Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland: 60 %

Buskerud, Vestfold, Telemark og Vest- og Aust-Agder: 72 %

Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane: 2 %

Møre og Romsdal og Sør- og Nord-Trøndelag: 59 %

Nordland, Troms og Finnmark: 7 %



Vedlegg til svar:

Oversikt over strekninger godkjent for modulvogntog, Vegdirketoratet

Lenke til vedlegget i pdf-format