Skriftlig spørsmål fra Anders Tyvand (KrF) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1117 (2016-2017)
Innlevert: 15.05.2017
Sendt: 16.05.2017
Besvart: 23.05.2017 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Anders Tyvand (KrF)

Spørsmål

Anders Tyvand (KrF): Hvordan har tilkomsten av utenlandske studenter til Norge utviklet seg som følge av avviklingen av kvoteordningen for utenlandsstudenter, og på hvilken måte følger statsråden opp Stortingets føringer om at det fortsatt skal være mulig å fullføre hele grader i Norge, og at omleggingen ikke skulle svekke satsingen på landene i sør til fordel for BRIKS-landene og Japan?

Begrunnelse

I sitt forslag til statsbudsjett for 2016, foreslo regjeringen å fase ut kvoteordningen for utenlandsstudenter, og erstatte ordningen med et nytt partnerskapsprogram mellom utdanningsinstitusjoner i Norge og landene i sør, og en ny strategi for høyere utdannings- og forskningssamarbeid med Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika (BRIKS) og Japan.

Stortinget støttet ambisjonen om å få til et mer forpliktende samarbeid enn det kvoteordning representerte, men understreket samtidig at kvoteordningen gjorde det mulig for mange studenter fra utviklingsland å gjennomføre studier i Norge. Kirke- utdanning- og forskningskomiteen forutsatte i sin innstilling til Stortinget at studentmobilitet skulle være et vesentlig aspekt ved de nye programmene, og at omleggingen helst skulle innebære at minst like mange studenter fra utviklingsland ville mulighet til å studere i Norge i fremtiden.

Komiteen forutsatte videre at regjeringen ville legge til rette for at det fortsatt skulle være mulig å fullføre en hel grad i Norge.

Til slutt understreket Stortinget at bistandsaspektet var sentralt i kvoteordningen, og forutsatte at omleggingen ikke skulle svekke satsingen på landene i sør til fordel for BRIKS-landene og Japan.

I en kronikk i Klassekampen 10. mai, uttrykker Rune Nilsen og Anders Breidlid bekymring for konsekvensene av omleggingen. Det vises til at studentene som deltar i programmene må fullføre sine grader i hjemlandet, og at dette er problematisk fordi gradsstrukturen i mange land i Afrika ikke er kompatibel med gradsstrukturen i Norge. En konsekvens ser ut til å være en vesentlig nedgang i antall studenter fra Afrika, og at det blir færre studenter i Norge fra de fattigste landene til fordel for studenter fra mellominntektsland.



Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Stortinget har vedtatt å fase ut Kvoteordningen og erstatte denne med programmer som støtter institusjonelt utdanningssamarbeid inkludert studentmobilitet, gjennom Panorama-strategien og det nye partnerskapsprogrammet for globalt akademisk samarbeid (NORPART).

NORPART forvaltes av Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) og støtter forpliktende institusjonelt akademisk samarbeid og gjensidig studentmobilitet mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Norge og partnerlandene. I tråd med Kirke-, utdannings- og forskningskomiteens innstilling er studentutveksling gjennom akademiske partnerskap et kjerneelement i programmet, med stor vekt på stipendiering av studenter fra utviklingsland for studier i Norge.

Som ledd i økt vektlegging av faglig samarbeid og studentmobilitet mellom universiteter og høyskoler i Norge og utviklingsland, er hovedprinsippet i NORPART at studentene skal reise til partneruniversitetene og ta deler av studiene sine der, for så å returnere hjem for å avslutte graden ved hjemmeinstitusjonen. Dette reduserer sjansen for såkalt hjerneflukt og gir samtidig positiv effekt for hjemmeuniversitetet og medstudentene i hjemlandet. Studentene tar den økte kompetansen, internasjonale erfaringen og faglige nettverket de får ved et utenlandsstudium med seg tilbake til universitetet og studieprogrammet sitt. Slik kan de bidra på en bedre måte til kapasitetsbygging på universitetet og i hjemlandet.

Jeg mener at NORPARTs hovedvekt på delstudier fremfor hele gradsstudier i Norge er fremtidsrettet. En slik satsing tar også på alvor at universitetene i Sør allerede besitter en kompetanse og perspektiver som er nyttig for både studenter og for norsk akademia. Vi håper at slike ordninger bidrar til at det blir lettere å få godkjent utvekslingsopphold som del av studentenes gradsstudier i utviklingsland. Ved å støtte utvekslingsopphold av 3-18 måneders varighet kan også langt flere studenter komme til Norge enn dersom stipendmidlene utelukkende skulle gått til hele gradsstudier.

Samtidig er det viktig at NORPART, i tråd med de føringer som ble gitt av Stortinget, åpner for at studenter fra utviklingsland kan avlegge graden i Norge. Hele gradsstudier er aktuelt dersom partneruniversitetet i utviklingsland enda ikke tilbyr et relevant gradsstudium. Gratisprinsippet i norsk høyere utdanning gjelder for øvrig også for studenter fra utviklingslandene som ønsker å ta hele gradsutdanninger i Norge.

Et annet sentralt element i programmet er støtte til tett faglig utdanningssamarbeid mellom utdanningsinstitusjonene i Norge og i utviklingsland. Institusjonene samarbeider om felles kurs og emner, felles pensumutvikling og -forbedring, seminarer og gjesteforelesninger. Dette gjør at langt flere enn de mobile studentene drar nytte av programmet. NORPART fører til bedre og mer relevante studieprogrammer både i utviklingsland og Norge. Kvaliteten på utdanningen blir høyere, og programmet bidrar til å nå norske utviklingsmål.

De første NORPART-prosjektene starter opp i disse dager. Det er forventet at rundt 600 studenter fra utviklingsland vil ta deler av gradsstudiet i Norge gjennom prosjektene som støttes fra i år. Noen av disse vil også avlegge graden sin i Norge. På sikt vil antall NORPART-studenter som kommer til Norge bli langt høyere enn dette, forutsatt at tildelingene til NORPART øker de neste årene i takt med at Kvoteordningen fases ut. Det er lagt til rette for at antall studenter som kommer til Norge fra utviklingsland i Sør skal kunne ligge på samme nivå som under Kvoteordningen, samtidig som hvert enkelt opphold normalt vil være av kortere varighet. Studentene vil i stor grad komme fra fattige land som også sendte mange kvotestudenter til Norge, som Etiopia, Ghana og Zambia. I tillegg tilbyr også programmet Erasmus+ nye stipender som støtter økt studentutveksling fra utviklingsland til Norge.

Antall kvotestudenter i Norge er allerede vesentlig redusert, etter at opptak av nye studenter ble stoppet i 2016. Samtidig er det for tidlig å lese i rapporteringen til departementet hvordan antall utenlandske studenter til Norge vil utvikle seg som følge av avviklingen av Kvoteordningen. Studentmobiliteten fra NORPART vil først starte opp fra høstsemesteret 2017, og det store antallet studenter vil komme i 2018 og i årene etter. Siden midlene som frigjøres etter nedlegging av Kvoteordningen fases inn over en relativt lang periode, i noe forsinket takt med at gjenværende kvotestudenter avslutter studiene sine i Norge, vil det ta noen år før antall studenter fra utviklingsland i Sør kan nærme seg nivået fra Kvoteordningen.