Skriftlig spørsmål fra Marit Arnstad (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1118 (2016-2017)
Innlevert: 15.05.2017
Sendt: 16.05.2017
Besvart: 24.05.2017 av klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Marit Arnstad (Sp)

Spørsmål

Marit Arnstad (Sp): Det er observert jerv tre ganger i Setesdalsheiene den siste tiden. Dette er beiteprioritert område. Likevel melder Nationen 12.05.17 at Ryfylkerådet har blitt kjent med at SNO har fått beskjed om at det ikke skal tas ut jerv i forlengelsen av dette, men at innsatsen skal rettes mot registrering av ynglinger.
Stemmer dette, og vil statsråden sørge for at Miljødirektoratet gir instruks om åta ut den aktuelle jerven før beitesesongen begynner?

Begrunnelse

Det er de siste ukene observert jerv i Røldal i Hordaland og Forsand i Rogaland. Ryfylkerådet har med støtte fra en rekke ordførere i nærområdet skrevet brev til Miljødirektoratet og varslet om at rådet er urolig for beitesesongen. Det etterlyses effektive tiltak for uttak av jerv i området.

Jon-Erling Skåtan, rovviltansvarlig i Aust-Agder, forteller i Nationen 12.05.17 at Miljødirektoratet ikke har gitt ordre om åta ut et individ som befinner seg i hans område.

Miljødirektoratets Susanne Hanssen bekrefter i avisen at direktoratet har bedt SNO «fokusere på registrering av ynglinger, for å kunne vurdere uttak i skadeutsatte områder.» Det går også fram at innsatsen når det gjelder uttak av enkeltdyr «begrenses i hele landet, så fremst ikke ny informasjon tilsier noe annet». Hanssen opplyser om at «uttak er svært ressurskrevende nå» fordi man vil unngå å skyte jervetisper som har unger liggende i hi. Dette krever spesialtrent personell og ressurser.

Vidar Helgesen (H)

Svar

Vidar Helgesen: Forvaltning av rovvilt skal skje innenfor rammene av Bernkonvensjonen, naturmangfoldloven og rovviltforlikene. Forvaltningen av rovdyr er krevende, og feltet er preget av sterke motpoler. Dette gjelder også spørsmålet om såkalte ekstraordinære uttak av jerv om våren før beitesesongen for sau.

Ansvaret for å fatte vedtak om slike uttak ligger hos Miljødirektoratet, og det direktoratets feltapparat, Statens naturoppsyn (SNO), som gjennomfører uttakene. Hvert år kommer det mange henvendelser og innspill om områder som ønskes prioritert for ekstraordinære uttak, og disse vurderes fortløpende av direktoratet. Det må imidlertid være slik at det er Miljødirektoratet som til slutt avgjør hva som i et helhetlig bilde er mest hensiktsmessig, hvordan ressursene skal prioriteres og vurderinger knyttet opp mot andre hensyn slik som oppnåelse av bestandsmål. Det er også vedtatt av et enstemmig Storting i rovviltforliket av 2011 at det er Miljødirektoratet som skal ha myndigheten til å vurdere ekstraordinære uttak.

Hvert år legger Miljødirektoratet/SNO ned stor innsats for å følge opp aktivitet av jerv i løpet av vinteren og våren i hele landet. Dette gjelder både arbeid med registrering og kartlegging av bestanden, og som nevnt over gjennomføring av de fellingsoppdrag som gis av Miljødirektoratet om ekstraordinære uttak. Dette er et stort og omfattende arbeid som krever god koordinering og effektiv gjennomføring. Gjennomføringen må også ses i sammenheng med vær- og føreforhold og muligheten for å oppspore rovviltindivider.

Det er Miljødirektoratets vurdering at det nå er viktig å konsentrere innsatsen til registrering av jerveynglinger for å kunne vurdere eventuelle uttak av ynglinger i skadeutsatte områder. En viktig del av begrunnelsen for dette er at slike uttak innebærer at det fjernes jerv som er stedbunden og knyttet til et bestemt område, og den tapsreduserende effekten på beitedyr vurderes som god. Å fortsatt prioritere store ressurser til søk etter siste gjenværende jerveindivider i ulike områder, på bekostning av andre uttak som vurderes å gi større tapsreduserende effekt, vurderes som lite hensiktsmessig. Innsatsen til uttak av enkeltdyr begrenses derfor nå i hele landet, men ut fra den informasjonen som kommer inn gjør Miljødirektoratet fortløpende vurderinger også med tanke på uttak av enkeltdyr av jerv.

På denne tiden av året når fjorårets jervevalper er omtrent et år gamle er det normalt at de kan vandre ut, og kunnskap fra overvåking av jervebestanden har vist at disse vandringene kan være lange og vare over lang tid. Dette medfører at det i ulike deler av landet vil kunne være mange utvandrende jerver som spores på denne tiden, og ikke nødvendigvis stedfaste territorielle individer. Skadepotensialet for slike utvandrende jerver er svært usikkert.

Det ble gjennomført et uttak av en jerv i Suldal 18. april, og i ettertid har det blitt påvist spor og observasjon etter jerv 1. mai på Hardangervidda, 2. mai i Odda, 5. mai i Bykle, 6. mai i Forsand, og 7. mai i Sirdal. Rekken av observasjoner ligger innenfor en avstand på 17 mil, noe som er innenfor hva en utvandrende jerv normalt kan tilbakelegge. Det er imidlertid usikkert hvorvidt dette kan være et individ som er på vandring eller om det kan dreie seg om flere individer. Det er samlet prøver som er sendt inn til analyse og som vil kunne gi svar på dette. Avstanden mellom observasjonene gjenspeiler også kompleksiteten og ressursinnsatsen som må legges til grunn for å gjennomføre uttak, da en jerv på vandring tilbakelegger store avstander og kan være svært krevende å lokalisere.

Jervebestanden i Norge er beregnet til å bestå av ca. 350 voksne individer. Rovviltnemndene fastsatte for vinteren 2016-2017 en lisensfellingskvote på totalt 113 jerver. I lisensfellingsperioden ble det totalt registrert 69 døde jerver. Videre har SNO etter Miljødirektoratets vedtak så langt avlivet 46 jerver, inklusiv 7 hiuttak av tispe og/eller valp(er). Til sammen er det dermed tatt ut 115 jerver, noe som betyr at lisensfellingskvoten på landsbasis er fylt.

I rovviltregion 1 (Sogn og Fjordane, Rogaland, Vest-Agder, Hordaland) ble ingen av de åtte jervene rovviltnemnda åpnet for felling av tatt ut under den ordinære lisensfellingen. Miljødirektoratet har imidlertid prioritert regionen høyt for ekstraordinære uttak, og SNO har tatt ut syv jerver, inkludert et hiuttak.

Det nasjonale bestandsmålet for jerv er 39 årlige ynglinger, og så langt er det i år registrert totalt 33 ungekull av jerv. Av disse er det etter direktoratets vedtak gjennomført syv hiuttak, og behovet for ytterligere uttak vurderes fortløpende. Skadehistorikk og skadepotensial på beitedyr er sentralt i disse vurderingene.

Tydelig soneforvaltning er et viktig prinsipp i rovviltforvaltningen, og det arbeides godt i hele rovviltforvaltningen med å gjennomføre dette på en best mulig måte. Det er imidlertid viktig å huske på at soneringen ikke vil kunne innebære et absolutt skille i den forstand at det ikke forekommer rovvilt i beiteområder eller beitedyr i rovviltområder. Soneringen sier først og fremst noe om hvor man primært ønsker å oppnå bestandsmålene for rovvilt, og altså den fast etablerte ynglende delen av bestandene. Når det gjelder jerv i region 1, er situasjonen den at alle registrerte ynglinger av jerv, både tidligere og inneværende år, er avlivet av SNO.

Jeg mener Miljødirektoratet følger opp balansen i vedtatt rovviltpolitikk på en god måte. Den betydelige nedgangen i tap av beitedyr de senere år mener jeg også viser tydelig at direktoratet gjør gode og fornuftige prioriteringer i tråd med vedtatt rovviltpolitikk.