Skriftlig spørsmål fra Bård Vegar Solhjell (SV) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:1124 (2016-2017)
Innlevert: 16.05.2017
Sendt: 18.05.2017
Besvart: 24.05.2017 av forsvarsminister Ine Eriksen Søreide

Bård Vegar Solhjell (SV)

Spørsmål

Bård Vegar Solhjell (SV): Forsvarsministeren uttalte i januar at «Det har fra første stund vært presisert at NATOs BMD ikke er rettet mot Russland». Oppslag i Klassekampen har sådd tvil om dette stemmer.
Kan forsvarsministeren bekrefte at eventuell norsk deltagelse i BMD ikke på noen måte vil være rettet mot Russland og at utredningen om rakettskjoldet ikke vil vektlegge nytten av norsk deltagelse for å verne Norge mot russiske raketter?

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: NATOs ballistiske missilforsvar er et forsvar mot en økende trussel fra spredning av ballistiske missiler utenfor det euro-atlantiske området. NATOs missilforsvar er ikke rettet mot Russland. Systemet har verken intensjon om eller kapasitet til å avskjære Russlands strategiske kjernevåpen. Systemet er en rent defensiv kapabilitet mot en økende trussel, og inngår som del av NATOs kollektive forsvar. Eventuelle norske bidrag til NATOs missilforsvar vil altså ikke være rettet mot Russland, men kan derimot være med på å gi beskyttelse mot en definert trussel fra spredning av ballistiske missiler i områder utenfor Europa.

Norsk tilslutning til NATOs missilforsvar ble besluttet av Stoltenberg II-regjeringen i 2010, i forkant av NATOs toppmøte i Lisboa samme år. NATO besluttet da å utvikle kommando-, kontroll- og kommunikasjonssystemer for ballistisk missilforsvar til å omfatte beskyttelse av befolkning og territorium. Toppmøtet gjorde det klart at alle kapabiliteter i form av avskjæringsmissiler og radarer mv. til det ballistiske missilforsvaret skal være basert på frivillige nasjonale bidrag. Samtidig ble NATO-medlemmene anmodet om å bidra, en anmodning som er gjentatt på senere toppmøter.

Regjeringen har hatt en regelmessig dialog med Stortingets organer om utredningsarbeidet knyttet til NATOs missilforsvar. Arbeidet er også omtalt i langtidsplanen for forsvarssektoren.

Fra norsk side utreder vi nå eventuelle bidrag. Utredningen vil som kjent være klar mot midten av neste år. En eventuell beslutning om bidrag vil fattes etter at utredningen foreligger.