Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1138 (2016-2017)
Innlevert: 19.05.2017
Sendt: 23.05.2017
Besvart: 24.05.2017 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Hvilken informasjon er gitt kommunene om hvordan bevilgningene som er øremerket lærerstillinger skal brukes og rapporteres i 2015, 2016 og 2017, og kan kunnskapsministeren utelukke at det er gitt føringer fra Kunnskapsdepartementet om å skille mellom «varige» og «fleksible» tilskudd, samt at de 268 mill. kr som er definert som fleksible midler ikke skulle omfattes av de samme kravene til rapportering som de varige midlene?

Begrunnelse

Ifølge oppslag i Bergens Tidende og Aftenposten (18/5-17) kommer det fram at kommunene ikke må rapporterer på om bevilgninger øremerket økt lærertetthet på 1.-4.trinn har blitt brukt i tråd med formålet. Ifølge Utdanningsdirektoratet er fordelingen politisk bestemt. Udir påpeker at kommunene kan bruke pengene på faste stillinger om de ønsker det, men at dette vil binde dem opp for fremtiden. Derfor anbefaler direktoratet at man ikke bruker de fleksible midlene til varige ansettelser. Dette er midler som blir gitt kommunene på årlig basis. Kommunene kan ikke forutsette at man får dem hvert år, sier Udir til BT. Ifølge statssekretær i KD er dette feil og at direktoratet har misforstått. Dette er to ulike versjoner om hva som er korrekt informasjon og hvem som har bestemt hvordan midlene skal brukes og rapporteres på, som det vil være viktig å få klarhet i. Stortinget har bevilget store summer for at lærertettheten skal økes på 1.-4.trinn, og vi er kjent med tall som viser at disse midlene ikke har kommet fram til skolene. Kunnskapsministeren har ved flere anledninger skyldt på at kommunene ikke har brukt midlene i tråd med formålet. Sett i lys av dette, er det særlig viktig å få klarhet i hvilke føringer som er gitt kommunene i denne saken, og hvem som har gitt dem.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: I samarbeid med Venstre og Kristelig Folkeparti gjennomfører Regjeringen en storsatsing på flere lærere på 1.–4. trinn. Kommunene får i 2017 øremerket 1,2 mrd. kroner til å øke antall lærere for de minste elevene. Kravene til bruken av tilskuddsmidlene fremkommer av tilskuddsbrevene som kommunene har fått fra Utdanningsdirektoratet i det enkelte budsjettår.
I 2015-budsjettet ble det bevilget 150 mill. kroner til de 100 kommunene som lå over landsgjennomsnittet for beregnet gruppestørrelse 2 på 1.–4. trinn i GSI, med utgangspunkt i gjennomsnittet for skoleårene 2012–13, 2013–14 og 2014–15. Kommunene skulle rapportere om at midlene var brukt på flere lærere på 1.-4. trinn.
I forbindelse med avtalen om 2016-budsjettet ble tilskuddet økt med 320 mill. kroner fra 1. august 2016. Ifølge avtalen skulle helårseffekten av økningen i 2017 også være 320 mill. kroner. Det ble derfor nødvendig å gjøre et skille i tilskuddsbrevene til kommunene mellom en varig styrking og en engangstildeling. Kommunene fikk fleksibilitet til å bruke engangstildelingen også på midlertidige tiltak som bidrar til økte personalressurser i opplæringen. Den varige styrkingen måtte kommunene bruke på økt lærerinnsats på 1.-4. trinn fra 1. august, slik at hele økningen på 320 mill. kroner gikk til dette fra 2017. Kommunene skulle rapportere om hvordan engangstildelingen var brukt, mens det for det øvrige tilskuddet ble stilt krav om at kommunene bekreftet at midlene var brukt på flere lærere på 1.-4. trinn.
I forbindelse med avtalen om 2017-budsjettet ble tilskuddet økt med 460 mill. kroner. Dette var en helårseffekt fra 1. januar. Midlene ble imidlertid utbetalt senere enn 1. januar, og siden det tar tid å gjøre nytilsettinger, har kommunene i tilskuddsbrevene fått mulighet til å bruke våreffekten av økningen (268 mill. kroner) noe mer fleksibelt det første året. Kommunene skal rapportere om hvordan de fleksible midlene er brukt, mens det stilles krav om at kommunene bekrefter at de øvrige tilskuddsmidlene er brukt på flere lærere på 1.-4. trinn.
I artikler i Bergens Tidende og Aftenposten 18. mai 2017 svarer Utdanningsdirektoratet at det ikke kan forutsettes at den fleksible delen av 2017-tilskuddet videreføres. Det er galt, og direktoratet forsøker senere i samme artikkel å bidra til å oppklare den opprinnelige misforståelsen.
Bevilgningen på 1,2 mrd. er permanent. I lys av oppslagene i Bergens Tidende og Aftenposten har Utdanningsdirektoratet sendt ut en presisering til alle landets kommuner om at den delen av tilskuddet som blir omtalt som fleksible midler i 2017, vil bli videreført som midler til varig styrking av lærertettheten i 2018.