Skriftlig spørsmål fra Marit Arnstad (Sp) til klima- og miljøministeren

Spørsmål

Marit Arnstad (Sp): NRK Østfold meldte 19.05.17 at «[f]lere sauer ble funnet drept eller hardt skadd etter et angrep, trolig fra ulv, ved Solbergfoss i Askim torsdag kveld». Antallet dyr som er skadd eller drept ligger på rundt 20, de fleste er lam. Mats Finne i SNO forteller at «det er stor sannsynlighet for at det var ulv som sto bak angrepet».
Frykter statsråden at vi kommer til å oppleve flere slike hendelser nå som beitesesongen er i gang, og hva vil statsråden gjøre for å legge til rette for en lav terskel for skadefelling?

Svar

Vidar Helgesen: I Norge skal vi ta vare på både rovvilt og beitenæring. Dette er to interesser det er svært vanskelig å forene. En forvaltning med egne soner satt av til henholdsvis rovdyr og beitedyr er et av de viktigste grepene for å balansere disse interessene på best mulig måte.
Stortinget har sagt at ulv skal ha et sterkere vern innenfor ulvesonen enn utenfor, men at det fortsatt skal være rom for lokal næringsutvikling, bosetting m.v., på samme måte som i andre distrikter. Hele Østfold fylke, som representanten Arnstad viser til, er en del av ulvesonen. Det er ikke ønskelig at ulvesonen utvikles til det mange omtaler som et ulvereservat, men terskelen for å tillate felling av ulv innenfor sonen skal være langt høyere enn utenfor.
Innenfor ulvesonen må man regne med å kunne treffe på ulv i de fleste områder. Det er derfor nødvendig å sette i gang gode tiltak for å avverge større skadesituasjoner, slik som for eksempel å sette opp rovdyravvisende gjerder. Dette er også i tråd med Stortingets enstemmige rovviltforlik fra 2011, som blant annet sier at beitenæringene skal tilpasses rovviltforekomsten med forebyggende tiltak og omstilling i slike rovviltområder.
Den aktuelle skadesituasjonen representanten Arnstad viser til er antatt forårsaket av ulv, og har skjedd innenfor et område som er inngjerdet med vanlig sauegjerde og uten inngjerding ned mot elva. Penger til slike forebyggende tiltak fordeles årlig til de regionale rovviltnemndene, som prioriterer bruken av midlene i hver enkelt rovviltregion. Fylkesmennene behandler de enkelte søknadene.
Utenfor ulvesonen er det en lav terskel for å tillate felling av ulv som kan gjøre skade på husdyr og tamrein. Dersom ulv observeres i slike områder følger forvaltningen disse tett, og vurderer fortløpende om ulvene skal felles.
Vi har som kjent radiomerket 15 norske ulver denne vinteren. Denne sommeren har vi derfor svært god anledning til å følge med på hvor disse ulvene går, særlig med tanke på muligheten for skade på husdyr og tamrein. Så langt har alle ulver som har forlatt ulvesonen vandret til Sverige. Dette stemmer godt overens med den kunnskapen vi har fra tidligere utvandringer av ulv i Skandinavia.
Denne regjeringen har lagt om rovviltpolitikken. Vi har i større grad åpnet for uttak av rovdyr i forkant av beitesesongen. Rovviltforvaltningen har også høy beredskap for raskt å ta ut rovdyr som kan gjøre skade på husdyr og tamrein. Dette er krevende vurderinger, som jeg mener følges opp av fylkesmennene og Miljødirektoratet på en god måte.
Antall husdyr erstattet som tatt av rovvilt er dessuten betydelig redusert de senere årene, samtidig som antall husdyr har økt. Antall tamrein erstattet som tatt av rovvilt har også gått ned de tre siste årene.
Jeg skal fortsette å jobbe for at både konfliktnivået i rovviltforvaltningen og tapene av husdyr og tamrein blir så lave som overhodet mulig.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Marit Arnstad (Sp) til klima- og miljøministeren

Spørsmål

Svar