Skriftlig spørsmål fra Hege Haukeland Liadal (A) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1165 (2016-2017)
Innlevert: 24.05.2017
Sendt: 24.05.2017
Besvart: 01.06.2017 av barne- og likestillingsminister Solveig Horne

Hege Haukeland Liadal (A)

Spørsmål

Hege Haukeland Liadal (A): Hvordan vil statsråden sikre at den foreslåtte svekking av LDOs håndhevingsapparat, ikke medfører at grupper som er særskilt vanskeligstilte mister tilbud om å kunne fremme diskrimineringsklager med bistand fra fellesskapet?

Begrunnelse

Det hevdes fra svært kompetent hold, at en endring av håndhevingsapparatet i likestillingssammenheng vil bety et svekket tilbud for grupper som har særskilt behov for bistand fra det offentlige/fellesskapet. Dette særlig som følge av reduksjon av ombudets veiledningskapasitet i form av stillinger, kombinert med skriftlig saksbehandling og mangel på fri rettshjelp. Det hevdes videre at regjeringens forslag er på kollisjonskurs med både CEDAW komiteens og FNs spesialrapportørs anbefalinger om å styrke svake gruppers adgang til rettsapparatet.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Likestillings – og diskrimineringsombudet (LDO) har etter eksisterende lovgivning en lovhåndheverfunksjon, en pådriver- og veiledningsfunksjon og et ansvar for å føre tilsyn med at norsk rett og forvaltningspraksis er i tråd med følgende FN-konvensjoner: De forente nasjoners internasjonale konvensjon 18. desember 1979 om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner (CEDAW), De forente nasjoners internasjonale konvensjon 21. desember 1965 om avskaffelse av alle former for rasediskriminering (CERD) og De forente nasjoners internasjonale konvensjon 13. desember 2006 om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).
I Prop. 80 L foreslås det å skille ut lovhåndheveroppgavene fra LDO og overføre disse til en ny og forsterket diskrimineringsnemnd. Forslaget innebærer at Ombudet blir et rent pådriverorgan på linje med Barneombudet. Ved å skille ut lovhåndheveroppgavene, unngår man en uheldig rolleblanding mellom rettighetsveiledning og objektiv lovhåndheving.
En tydelig rolledeling vil gi Ombudet en friere stilling i pådriverfunksjonen. Dette fordi Ombudet da ikke lenger må balansere mellom hensynet til nøytralitet i lovhåndheverrollen og nødvendigheten av å være en klar og samfunnskritisk røst i pådriverarbeidet. Ombudet vil i tillegg få bedret legitimitet og økt profesjonalitet for pådriverrollen.
Ombudets veiledningsfunksjon foreslås videreført uforandret. En tydelig rolledeling vil kunne bidra til å styrke denne veiledningsrollen. Ombudet vil selv vurdere hvordan veiledningsfunksjonen konkret skal utøves, både gjennom en overordnet tilnærming samt individuell rettighetsveiledning overfor enkeltpersoner. Ombudet vil gjennom veiledningsfunksjonen fange opp de rettslige behovene til grupper som er særskilt vanskeligstilte.
Saksbehandlingstiden i dagens håndhevingsapparat er for lang. Det kan ta opptil to år fra saken leveres inn til ombudet til endelig vedtak i nemnda foreligger. I Prop. 80 L foreslås derfor å opprette en ny og forsterket diskrimineringsnemnd der alle saker skal behandles i én instans. Denne modellen vil gi en raskere og mer effektiv saksbehandling fordi en bare må forholde seg til én instans. Behandlingen av en sak i to instanser tar i gjennomsnitt dobbelt så lang tid.
Saksbehandlingen i nemnda skal i utgangspunktet være skriftlig, men det åpnes for muntlig behandling i de sakene der dette anses nødvendig for å få saken tilstrekkelig opplyst. Partene i saker der det er lagt ned påstand om oppreisning gis en ubetinget rett til å kreve muntlig behandling av saken.
I Prop. 80 L foreslås det også å gi den nye nemnda myndighet til å tilkjenne oppreisning i saker innenfor arbeidslivet og erstatning i enkle saksforhold. Hverken ombud eller nemnd har slik myndighet i dag. Den som har vært utsatt for diskriminering må selv reise sak for domstolene for å få oppreisning og/eller erstatning. Dette vil utvilsomt styrke individvernet på diskrimineringsfeltet.
De foreslåtte endringene vil samlet sett gi et meget godt tilbud for vurdering og prøving av enkeltsaker, både gjennom LDO sin rettighetsveiledning og muligheten for å fremme enkeltsaker for den nye diskrimineringsnemnda. I tillegg vil LDO ivareta en viktig pådriver- rolle for likestilling og ikke-diskriminering i samfunnet.