Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1181 (2016-2017) Innlevert: 30.05.2017 Sendt: 30.05.2017 Besvart: 02.06.2017 av innvandrings- og integreringsminister Per Sandberg
Olaug Vervik Bollestad (KrF): Ifølge rapporten "Hvem skal holde meg i hånden når jeg dør?" så bor det i dag 62 enslige ureturnerbare kvinner over 50 år på norske asylmottak. Alle kvinnene er syke og flere er pleietrengende, men ingen har rett til annet enn akutt helsehjelp. De har bodd i mottak mellom 6 og 17 år, og må klare seg på kun 1780 kroner i måneden. Vil statsråden foreta seg noe for at disse menneskene, skal få en mer verdig tilværelse med mulighet til å arbeide, helsehjelp og bosetting evt. et amnesti for denne gruppen?
Per Sandberg: Et fungerende asylsystem avhenger av at asylsøkere som ikke fyller vilkårene for beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag i Norge returnerer til sine hjemland. Asylsøkere som har fått endelig avslag på videre opphold i Norge plikter å forlate landet av eget tiltak. Det er departementets erfaring at det er svært få som ikke kan returnere til hjemlandet dersom de selv samarbeider om returen. For de ytterst få dette gjelder er det allerede en åpning i regelverket for å kunne gi oppholdstillatelse. Jeg mener det vil sende et svært uheldig signal dersom personer som ikke har behov for beskyttelse og som nekter å rette seg etter lovlig fattede vedtak gis samme rettigheter som asylsøkere som risikerer alvorlige overgrep ved retur til hjemlandet og derfor har krav på internasjonal beskyttelse. En slik tilnærming vil undergrave en regulert innvandring til Norge. På denne bakgrunn er det i dag ingen planer om å gi utvidede rettigheter eller amnesti til personer som oppholder seg ulovlig i Norge og som ikke samarbeider om retur til hjemlandet.