Skriftlig spørsmål fra Arild Grande (A) til kulturministeren

Dokument nr. 15:1185 (2016-2017)
Innlevert: 31.05.2017
Sendt: 31.05.2017
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 06.06.2017 av finansminister Siv Jensen

Arild Grande (A)

Spørsmål

Arild Grande (A): Har regjeringen tatt initiativ til nullmoms på e-bøker overfor ESA, og hva er provenyeffekt av nullmoms e-bøker?

Begrunnelse

Med dagens merverdiavgift på e-bøker og digitale abonnementstjenester blir et sentralt språk- og litteraturpolitiske virkemiddel gradvis svekka etter hvert som den digitale bokomsetningen øker. Dette skjer samtidig med at norsk er under sterkere press enn på lang tid.
Nullmoms på e-bøker har vært forventet av en samlet bokbransje over mange år, da det vil være viktig for bransjen i overgangen til økt digitalisering.
Bokbransjen har lenge etterspurt en slik ordning uten av regjeringen har tatt initiativ til å følge opp.

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: Jeg vil vise til at det under denne regjeringen er innført nullsats for elektroniske nyhetstjenester fra 1. mars 2016. Videre vil jeg vise til at Stortinget i anmodningsvedtak i forbindelse med behandlingen av 2017-budsjettet har bedt Regjeringen om å vurdere merverdiavgiftsfritak for all digital journalistikk. Regjeringen har fulgt opp dette med en omtale i Revidert nasjonalbudsjett 2017, og kommer tilbake til saken i budsjettet for 2018.
Jeg vil også minne om at formålet med merverdiavgiften er å skaffe inntekter til staten. Det gjøres mest effektivt når merverdiavgiften omfatter flest mulig varer og tjenester med én, generell sats. Reduserte satser og fritak fra merverdiavgift reduserer inntektene og øker de administrative kostnadene for både de næringsdrivende og myndighetene. Omfanget av særordninger som fritak og reduserte satser bør derfor begrenses. Generelt er det mer effektivt å gi selektiv støtte på budsjettets utgiftsside enn gjennom særordninger i merverdiavgiftssystemet.
Det er ikke opplagt at dagens fritak for trykte bøker er det best egnede virkemiddelet for å ivareta målet om bredde, mangfold og kvalitet i norsk litteratur. Støtte gjennom merverdiavgiftsfritak innebærer at støttebeløpet avhenger av omsetningsverdien. Støtten fra staten gjennom fritaket vil dermed være betydelig større til populære utgivelser med stort salg enn snevrere utgivelser som selger lite. Dagens fritak for omsetning av trykte bøker omfatter dessuten alle utgivelser, uavhengig av språk. Med mål om å fremme norsk språk og norsk litteratur vil en for samme støttebeløp på budsjettets utgiftsside kunne gi betydelig mer støtte til utgivelser det er ønskelig å støtte framfor å gi fritak fra merverdiavgift. Samtidig vil dette bidra til synliggjøring og åpenhet om hvem som mottar støtte.
Omsetningen av e-bøker er i sterk vekst, men utgjør foreløpig en liten del av den totale omsetningen av bøker. Et merverdiavgiftsfritak for e-bøker anslås å gi et provenytap i størrelsesorden 10 – 50 mill. kroner i 2018. Omfanget kan forventes å øke i årene som kommer. Innføring av et merverdiavgiftsfritak for e-bøker kan dermed medføre et betydelig provenytap for staten på sikt. Fritaket for trykte bøker anslås å ha en skatteutgift på om lag 1 500 mrd. kroner.


Korrigert svar fra finansministeren 8. juni 2017:

Korrigering av svar på spørsmål nr. 1185 fra stortingsrepresentant Arild Grande om nullmoms på e-bøker


Det vises til mitt brev av 6. juni 2017 som svar på spørsmål nr. 1185 fra stortingsrepresentant Arild Grande. I mitt svar skrev jeg følgende:
«Fritaket for trykte bøker anslås å ha en skatteutgift på om lag 1 500 mrd. kroner.»
Jeg er i ettertid blitt gjort oppmerksom på en feil i benevningen. Skatteutgiften skulle vært oppgitt i millioner kroner, ikke i milliarder kroner som jeg skrev. Den korrekte formuleringen skal være:
«Fritaket for trykte bøker anslås å ha en skatteutgift på om lag 1 500 mill. kroner.»